Studieårene omtales gjerne som den beste tiden i livet. I 2018 omtalte Adresseavisen selv fem grunner til hvorfor det kan bli de beste leveårene.
Samtidig er nesten hver tredje student ofte ensom, ifølge Shot-undersøkelsen. Lene Underhaug (24) er en av dem.
– Jeg slet virkelig i begynnelsen av studietiden.
Ikke invitert
Lene flyttet fra Stavanger til Trondheim i 2022 for å studere kunstfoto på Fotofagskolen. Forventningene var store. Hun har alltid kommet lett overens med folk, som utadvendt, blid og pratsom. Ingenting sto i veien for en sosial studietid.
– Men det ble aldri mer enn den første small-talken. Jeg føler folk liker meg når de møter meg, men det blir liksom ikke noe ordentlig vennskap etterpå.
To år senere føler hun seg fortsatt ikke som en «del av» noe. Mange av dem hun ble kjent med de første ukene fant sine egne ting å holde på med. Av og til dro gjenger hun kjente på konsert eller kunstutstillinger uten at Lene var invitert.
– De tenkte nok bare ikke over at jeg kanskje ville være med, men når man sitter der alene er det lett å tenke at det er noe galt med deg.
«De liker meg nok ikke,» kunne hun tro. «De vil ikke ha meg med».
Nyttårsforsettet ble starten på spiseforstyrrelsene til Selma (20)
Mange sliter
Marianne Ingeborg Karlsen i Sit Råd forteller at mange studenter som kontakter samskipnaden er ensomme.
– Det gjelder både de som mestrer studiet og de som ikke gjør det. Det kan ta tid å finne seg venner. Noen kan studere i mer enn et år og fortsatt ikke ha noen å si «hei» til i kantina. Sit jobber derfor mye med å sikre et trygt studiemiljø, sier hun.
Kristin Wall, som er leder for den psykiske helsetjenesten i Sit, forteller at det har vært en dobling i antallet studenter som sliter psykisk fra 2018 til 2022.
– De som kommer sliter gjerne med mer enn bare ensomhet, men det er ofte en del av det. Mange studenter opplever å falle utenfor studentmiljøet, sier hun.
Kraftig økning i Trondheim: – Folk dropper å beskytte seg
Mye alene
Lene er på skolen stort sett hver dag. Det er ofte tiden på kvelden som er tyngst. I en liten hybel i Thomas Angells gate er det ikke så mye rom for besøk.
Hun deler et kjøkken med andre i hybelkomplekset, men foretrekker å lage mat alene. Ofte ender det opp med frossenpizza, takeaway eller å lage toast inne på hybelen.
Tall fra SSB viser at aleneboende i alderen 18–29 år er de mest ensomme av studentene. Nesten 7 av 10 føler seg litt eller mye plaget av ensomhet.
– Dagene mine går stort sett til å være på skolen, men når det ikke er oppmøte så hender det at jeg bare går hjemme hele dagen uten noe å gjøre. Da blir følelsen av ensomhet verre. I hvert fall når jeg ser at andre er ute og gjør ting sammen.
I sommer tok hun med seg et pledd og dro ut på piknik alene, for å finne på noe å gjøre.
Ble psykisk syk som 15-åring: – Det vil aldri gi mening til andre
Trenger ikke å være problematisk
Shot-undersøkelsen viser at nesten hver tredje student ofte er ensom og at rundt en av fem ofte føler seg isolert.
Solveig Klæbo Reitan er professor ved Institutt for psykisk helse på NTNU og har advart mot ukritisk tolkning av Shot-undersøkelsen. Hun mener den er lite representativ, blant annet fordi kun tre prosent av 160 000 studenter har svart på spørsmålene om psykisk helse.
– Sannsynligvis er det hovedsakelig studenter som allerede sliter psykisk som velger å svare. Studenter som har det fint, tar seg ikke tid til dette, sier hun.
Samtidig tviler hun ikke på at ensomhet er utbredt blant studenter. Men dette er ikke nødvendigvis sykdom eller egentlig et problem, forklarer hun.
– Det er menneskelig å kjenne på ensomhet. Alle opplever det. Nye studenter opplever en stor omveltning i livet. Mange flytter hjemmefra og skal etablere seg i ny by. De skal etablere seg selvstendig i voksenlivet og finne ut hva de trives med både faglig og sosialt. Rent biologisk er dette også en periode med mye følelser. Hjernen er i stor utvikling hos unge mennesker. Det vil nesten være rart hvis ikke alle studenter har følt på ensomhet av og til, sier hun.
– Det er samtidig viktig å skille mellom å ikke ha en eneste venn, og å føle seg ensom innimellom. Jeg er bekymret for at de som ikke har noe nettverk drukner i den store mengden som av og til kjenner på helt normal ensomhet, fortsetter hun.
– Det er ikke urettferdig at jeg har fått kreft
Snakke åpent
Marianne Ingeborg Karlsen i Sit understreker også at det er normalt å føle seg ensom som student. Hun håper studenter kan bli bedre på å snakke om temaet.
– Mange studenter opplever det som flaut å innrømme at de er ensomme, men realiteten er at det er veldig vanlig. Det første steget ut av ensomheten kan være å gi beskjed om at man føler seg alene. Da får man noen som heier på deg og kan hjelpe med å utfordre til å komme seg ut og oppleve nye ting, sier hun.
Vil ikke trenge seg på
Lene understreker også at hun føler seg heldig som har en god venninne i Trondheim hun kan snakke med. Hun tror også hun selv kunne ha blitt bedre på å ta initiativ.
– Jeg har jo en veldig liten hybel, så det er ikke så lett å invitere folk hit, men jeg kunne nok ha spurt flere om de vil finne på noe annet med meg. Jeg er nok redd for avvisning. Det er min egen feil. For min del synes jeg det har vært vanskelig å finne plasser å møte venner. Du finner jo ikke det på datingapper, liksom. Og så føles det skummelt å dra på arrangementer helt alene.
– Hva kan studenter gjøre bedre for å forebygge ensomhet hos medstudenter?
– Jeg tror inkludering er viktig. Jeg vil ikke tvinge meg på folk, men skulle ønske at jeg ble invitert på flere ting. Alle kan nok gjøre mer innsats for å inkludere flere enn bare den innerste sirkelen fra studiet. Hvis man skal finne på noe eller vil gjøre noe der det er nok plass, for eksempel konserter, så går det jo an å si «jeg skal dit, vil noen være med?». Jeg tror vi alle kan bli bedre på åpne invitasjoner.
Godt og vondt
Når Lene blir ensom, kan alt kjennes meningsløst, tomt og trist. Hun lar det ikke ta over tankene, men synes likevel det er kjipt når følelsene kommer.
– Jeg kan lure på om jeg gjør noe feil. Samtidig vil jeg ikke tilpasse meg et miljø for at folk skal ville være med meg. Jeg vil at folk skal like meg for den jeg er.
Ifølge NTNU-professor Reitan har mennesker godt av å være alene, få fri fra all støyen rundt oss og ha tid til å reflektere av og til. Hun forklarer at hvis man alltid er sammen med og forholder seg til andre, blir man aldri kjent med hvem man egentlig er selv.
– Det kan være minst like skadelig som ensomhet for psyken på sikt. Det er godt å snakke med andre om livet, det har man venner og familie til. Psykolog og psykiater skal være der for de som faktisk har psykisk sykdom. Når man behøver venner, kan man oppsøke studentforeninger, linjeforeninger, frivillige organisasjoner og finne aktiviteter og miljøer man trives med. Her må man ofte prøve og feile litt, sier hun.
«Alle» har det gøy
Sosiale medier er ofte med på å forsterke Lenes følelser. Instagram og Tiktok kan kry av folk som angivelig lever sine beste liv. Det er innlegg etter innlegg med vide smil, drinker i hånda, «gode venner» og hverdagseventyr.
– Jeg overtenker definitivt. Jeg vet jo innerst inne at folk stort sett bare legger ut de beste øyeblikkene. Men når du først føler deg ensom, så kjenner du ekstra sterkt på det når du ser at «alle» andre har det gøy, sier hun.
Reitan ved NTNU tror også at sosiale medier kan være med på å forsterke følelsen av ensomhet. Hun mener kunnskap og klokskap om hva som er vanlig i livet er nyttig.
– Også før kunne man kjenne på at «alle andre» hadde masse venner og var på fest hele tiden. Dagens sosiale medier forsterker imidlertid eksponeringen for andres vellykkethet. Man glemmer det alle egentlig vet – det folk legger ut på Instagram og Snapchat er ikke de kjedelige hverdagene.
Det florerer av studietips på Tiktok: – Mye av det er urealistisk
Lurt å snakke med noen
Sit Råd har flere råd til studenter som føler seg ensomme.
– Først og fremst vil jeg oppfordre alle studenter til å være åpne og invitere hverandre. Spesielt hvis du er utadvendt, så kan du bruke den egenskapen til å inkludere folk på studiet, sier Karlsen.
Hun oppfordrer også ensomme studenter til å utfordre seg selv.
– Spør om en medelev vil være med i kantina, inviter noen til en kaffe eller spør om noen vil være med på et arrangement. I Trondheim finnes det også mange frivillige foreninger utenfor Samfundet og linjeforeningene. Og hvis du trenger noen å snakke med, så er Sits samtaletilbud gratis og åpent for alle studenter, sier hun.