Mer enn en av tre nordmenn har hatt et nyttårsforsett knyttet til vekttap, ifølge tall fra Yougov.

Selma Løvendahl Mogstad gikk bare i tiendeklasse da hun satt seg et nyttårsforsett om å gå ned i vekt.

Det utviklet seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.

Denne snappen sendte Selma til vennene da det sto på som verst. Foto: privat

Kjenner seg igjen

– Jeg var 15 år og ville gå ned i vekt før jeg begynte på videregående. Det endte opp med at jeg utviklet anoreksi, sier Selma til Trd.by.

Anoreksi er den mest dødelige psykiske lidelsen i Norge i dag. Rundt 90 prosent av pasientene med anoreksi er unge kvinner.

– Jeg ser på Tiktok at det er veldig unge jenter – helt nede i 12-årsalderen – som er ekstremt utseendefokuserte og sliter med mat og spisingen. Det skremmer meg.

Under emneknaggen «what i eat in a day» deler folk hva de spiser i løpet av en dag. Mange av dem inkluderer kaloriinnholdet. Emneknagger knyttet til trenden har mer enn 30 milliarder visninger på Tiktok. Foto: Skjermdump, Tiktok

Ber om råd

I dag er Selma 20 år gammel og frisk fra sykdommen. Hun har skrevet bok om temaet og deler egne erfaringer på sosiale medier. Håpet er å forebygge at andre unge jenter går gjennom det samme.

Tenåringer kontakter henne ofte på Tiktok for å få råd om hvordan hun klarte å sette pris på mat og bli glad i kroppen sin igjen.

– Jeg ser at det er mange jenter i samme situasjon som jeg var. Noen av dem er ikke ferdig utviklet en gang, men vil allerede ned i vekt. Det kan være veldig skadelig, sier hun.

– Jeg har følt på litt ansvar for å dele mine erfaringer med hvordan jeg ble frisk, i tilfelle det kan hjelpe.

Adresseavisen møtte Selma og moren etter at de hadde skrevet bok om spiseforstyrrelsene i 2022. Foto: Espen Bakken

Kan påvirke selvbildet

Jannike Kaasbøll er førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse på NTNU og har forsket spesielt mye på barn og unges psykiske helse.

Hun forteller at det er begrenset med forskning som fokuserer på nyttårsforsetter og deres direkte sammenheng med spiseforstyrrelser blant ungdom.

– Likevel kan studier om nyttårsforsetter og deres påvirkning på ulike aspekter av mental helse, kroppsbilde og forstyrret spiseadferd indirekte ha relevans for ungdoms spiseforstyrrelser, sier hun.

Jannike Kaasbøll. Foto: SINTEF

Studier viser blant annet at nyttårsforsetter relatert til kropp og mat kan påvirke ungdoms mentale helse og føre til misnøye med eget utseende eller forstyrret spiseadferd.

– Dette kan være en risikofaktor for fremtidige spiseforstyrrelser, sier forskeren.

Video på Tiktok

Selma understreker at hun mener myndige må få gjøre som de vil, men synes det er uheldig når barn vil endre på utseendet sitt.

– Mange videoer på sosiale medier viser hvordan du kan spise færrest kalorier mulig i løpet av en dag og gå ned i vekt raskest mulig. Jeg tror ikke mange tenker på at små barn ser disse videoene også. Da kan de tenke at «åh, hvis jeg spiser så lite, så vil kroppen min også se sånn ut». Det er ikke bra.

I starten av januar la Selma ut en video der hun frarådet unge jenter å ha som nyttårsforsett å gå ned i vekt.

– Mitt nyttårsforsett om å gå ned i vekt tippet helt over. Da jeg så resultater, så gikk jeg «all in» og sluttet omtrent å spise. Jeg har fått mye meldinger fra unge jenter som føler på mye press rundt nyttår om å slanke bort jula. Så det var viktig for meg å si at det finnes viktigere mål å sette seg enn vekt, sier hun.

Kan være lurt å unngå

NTNU-forsker Jannike Kaasbøll forteller at ferietiden kan forsterke konflikter i familien, økonomiske bekymringer og personlige problemer, noe som fører til økt stress for mange.

– Dette økte stressnivået er spesielt krevende for personer som sliter med eller er sårbare for spiseforstyrrelser. Høytiden kan ha en betydelig innvirkning på de som opplever spiseforstyrrelser på grunn av fokuset på mat og den økte stressbelastningen, sier hun.

– På bakgrunn av dette kan det være hensiktsmessig å begrense nyttårsforsetter som omhandler kroppsbilde og relaterte temaer.

Mange grunner

Professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi på NTNU peker på at nyttårsforsetter ikke nødvendigvis er skadelig i seg selv, men at kan slanking trigge spisevansker for noen.

– Grunnene til at noen utvikler en spiseforstyrrelser er svært sammensatt, men slanking kan være en av mange risikofaktorer, sier hun.

Foto: NTNU

Hun tror det er positivt at unge med erfaring, som Selma, deler sine tanker om temaet.

– Det er mye fokus på å skulle trene og gå ned i vekt rundt nyttår, så det er fint at unge også får opp motstemmer til dette. Forskning viser dessuten at kroppspositivt innhold i sosiale media kan bidra til fremme et positivt kroppsbilde, sier hun.

Prat med en voksen

Selma anbefaler unge å snakke med en voksen hvis man sliter med forholdet til mat og kropp.

– Jeg holdt vektnedgangsprosjektet mitt hemmelig for familie og venner. Jeg skulle ønske at jeg hadde snakket med noen om det i starten. Da kunne jeg kanskje ha fått hjelp før det utviklet seg til anoreksi, sier hun.

– I dag vet jeg at det viktigste er at kroppen er sunn og frisk. Det blir den ikke ved å sulte. Kroppen trenger mat for å fungere. Jeg håper unge setter seg mål heller setter seg mål som ikke omhandler utseende, og lærer seg å bli glad i kroppen sinn sånn den er og fungerer.