Har du ikke råd til sydenferie og må tilbringe sommeren i Trondheim? Er sommerjobben så travel at du ikke har tid til å dra utenbys? Kjører du rett og slett en klassisk «Staycation»? Vi ønsker å gi deg tips til hva du kan gjøre som turist i egen by, med testing av guider, aktiviteter og mat. Denne artikkelen er første av tre i «Staycation»-serien vår, hvor vi har vi testet frihopping hos Rush Trampolinepark, guidet tur i Trondheim på segway, og artige vitenskapstriks på Vitensenteret. Testen beskriver redaksjonens opplevelse og inntrykk av tilbudet. Stedene vi har besøkte visste ikke at Trd.by-redaksjonen kom på besøk.

Tre voksne, mange barn

Tre jenter i 20-åra trapper opp på Rush Trampolinepark en fredag formiddag. Vi finner fort ut at vi drar opp gjennomsnittsalderen betraktelig, når 10-åringene springer mellom beina våre, ivrig etter å komme i gang med hoppingen. «No er det bare 30 sekunder igjen!», utbryter en ivrig gutt bak oss i køen mens han tripper opp og ned. Tok vi feil ved avkjøringen til høyre og har havnet i en barnehage?

Porten åpnes, og forbi oss spurter den tre meter lange køen med unger, klare til å hoppe av seg blodsukkeret de har trimmet med vafler og sjokolade fra kafeen. Heldigvis tryner vi ikke på vei inn med våre sklisikre sokker, som for øvrig var obligatorisk å ha på og kostet 40 kroner i tillegg til inngangspenger. Så da sto vi der med selvlysende føtter, klare for å gripe den neste timen med hopping.

Journalist Eva trivdes med trampolinehopping. Foto: Helene Mariussen

Basketball, frihopping og skumgummi

Vi nøler litt når vi entrer det gigantiske lokalet med sprettende mennesker som flyr veggimellom. De neonfargede lokalene er romslige, og ved inngangen møtes vi av et gigantisk lappeteppe av trampoliner. Hva skal vi prøve først? Frihoppingen, som er det desidert største tilbudet, med trampoliner strekt over gulv og vegger på størrelse med en gymsal, eller aktivitetstilbudene, som trampoline-basketball eller stikkball? Kanskje «Foam pit», hvor man kan trikse på trampoline og lande i et hav av skumgummiputer.

Vi går i gang med frihoppingen på det store området. Raskt får vi fart på føttene og flyr opp og ned. Smilet brer seg over redaksjonens ansikt: det er jo virkelig gøy! Som noen kaniner spretter vi bort og fra, hit og dit, og opp og ned langs lokalene. Kjapt utfordrer vi kondisen vår: dette er jo rene treningsøkta, så det var godt vi tok på treningstights. Vær allikevel obs: hoppingen kan føre til at tightsen glir lenger nedover rumpa, og genseren fyker oppi ansiktet, så pass på at du ikke traumatiserer ungene ved en uheldig blotting.

Snart er vi modige nok til å prøve både basketball og Foam pit, hvor en av redaksjonsmedlemmene nesten drukner i skumgummi før hun etter mye om og menn kommer seg opp. Det så mye lettere ut når barna gjorde det.

Hopper du i denne må du regne med å kave rundt i skumgummi en stund.

Tar tid å komme i gang

Rush Trampolinepark er et utrolig godt aktivitetstilbud for både barn og unge voksne. Det er morsomt å hoppe på trampolinene når man først slår seg løs, og vi mimrer fort tilbake til tida med trampoline i hagen i barndommen. Inntrykket trekkes allikevel noe ned da det å fylle ut egenerklæring ved ankomst var utrolig tidkrevende. Vi føler oss som tre gamle damer der vi står og funderer på hvordan vi fyller ut skjemaet: journalistene i oss stiller spørsmålstegn ved at vi må skrive hvem som er våre foresatte når vi alle er over 18 år, og hvorfor det ikke fins en egen kategori for de over 18. Gammel tante-imaget greier vi fint å opprettholde, så lang tid som vi bruker på å fylle ut informasjonen, og vi starter dermed hoppingen 30 minutter etter planen. Her skulle vi ønske at det ble tydeligere poengtert i bestillingen at man kunne fylle ut informasjon på forhånd. Det er også irriterende å betale 10 kroner for skap i garderoben, som vi ikke får tilbake når skapdøren åpnes. Hva om man bare skulle hente noe og ønsker å låse igjen? Da må du pent legge inn 10 ekstra kroner.

Hva med en runde basketball? Foto: Helene Mariussen

Konklusjon:

Trampolineparken var en overraskende morsom opplevelse, og er et godt aktivitetsalternativ om man kjeder seg denne sommeren. Her kan du ta med vennegjengen, familie, eller daten. Å hoppe rundt som noen frosk kan være en fin måte å bryte isen på. Det er smådetaljer som vi lar oss irritere av, som tidkrevende egenerklæringer og at vi må ta ut kontanter for å bruke skapene, men alt i alt var det en gøyal opplevelse.

Hopping på trampolinekan være slitsom! Foto: Helene Mariussen

Ut på tur, aldri sur med segway

En grå mandagsmorgen møter vi opp hos Segway Tours Trondheim, spent på å kjøre et nytt fremkomstmiddel ingen av oss har prøvd før. Du har kanskje sett dem: segway-turistene som ruller bortover gata for å se på Nidarosdomen, Bakklandet og festningen. Vi treffer en hyggelig guide ved Rockheim før vi geleides til lageret med Segway for opplæring. Første prøvetur er litt ubehagelig og skremmende, fordi vi ikke har kontroll og er redde for å velte og falle på trynet. Heldigvis er det lett å lære seg hvordan det fungerer, og raskt råkjører vi bortover asfalten. Vi rutsjer bortover fortauet, og blir snart modige: skal vi kjøre om kamp? Så kicker instinktet inn: Vi har da ikke lyst til å lage overskrifter som «Redaksjon omkom på segwaytur». Det kunne blitt litt av en anmeldelse.

Segway gav medsmak hos redaksjonen.

Guiden er imøtekommen, og tar oss med til Trondheims store attraksjoner. Vi starter ved Clarion hotell på Brattøra før vi ruller innover mot Ila langs promenaden. Vi blir fortalt om kirker og bydeler, og guiden er tålmodig nok til å la oss stoppe og ta noen segway-selfies. Vi skulle allikevel ønske det var mer utfyllende informasjon ved attraksjonene. Det tar bare et par setninger før vi kjører videre til neste mål.

«They see me rollin’»

Det er fantastisk å se utover Nidelva mens man cruiser bortover stien, og det gir en ordentlig frihetsfølelse. Ved Bakklandet stopper vi opp på ny og blir fortalt om den populære sykkelheisen. Vi stiller guiden et spørsmål om arkitekturen på Bakklandet: kan han fortelle noe om de karakteristiske husene? Dessverre merkes det at det er vanskelig for guiden å svare med noe annet en det manuset han er vant med.  Dette er litt synd for lokalbefolkning som ønsker å prøve tilbudet, men informasjonen er mest sannsynlig er nyttig for turister som aldri har vært i byen før.

Et av turens atraksjoner: Ilen kirke.

Siden vi er de eneste to som hadde kjøpt billett for dagen, og fordi guiden merker at vi er kjent i byen, tar han oss dermed til et stoppested utenom det vanlige. Vi ledes til Svartlamoen, hvor han forteller om noen av de karakteristiske sidene ved bydelen. For eksempel fins det et lokale hvor Trondheim Folkekjøkken hver tirsdag arrangerer gratis matservering, hvor alle er velkomne. Maten får de gratis av butikker på grunn av dato, og tanken er at det må gjøres noe med all friske maten som daglig blir søppel.

Konklusjon:

Segway er en flott måte å oppdage og lære mer om byen på, da man får sett mye på kort tid. Det er enkelt å komme seg fram, og kjøringen føles befriende. Det er gøy å kjøre rundt med segway, og det at vi har noen til å veilede oss gjennom byen er et stort pluss. Guiden var også åpen for å dra innom steder utenfor den vanlige løypa, noe som er mer spennende for folk som er kjent i byen. Vi skulle allikevel ønske at det var mer å lære ved stoppestedene og at guiden kunne svare på spørsmål.

Turen gikk videre nedover Nidelva og mot Bakklandet

Lek med vitenskap

Tredje aktivitet ut i vår «staycation»-guide er Vitenmuseet. Her får redaksjonen teste både hjerneaktivitet, tyngdekraft og følelser, og lære hvordan svevende badeballer også kan være vitenskap. Første post er nettopp dette: vi hiver en badeball opp i luften midt mellom en luftmaskin og to sirkler som ligner på Rumpeldunk-mål. Vi står der som to spørsmålstegn og betrakter Harry Potter- magien, og leser på plakaten at forklaringen på at ballen svever har med luftstrømmene og – trykket å gjøre. Rundt neste hjørne møter vi et stort speil. Har vi lagt på oss siden vi entret lokalene, er det en portal til en parallell verden eller hva slags sirkusspeil er dette? Vi oppdager at det er et brennspeil som attpåtil setter oss på hodet. Heldigvis var det ikke verre.

Flygende badeball på Vitensenteret.

Vi er overrasket over at vi koser oss såpass mye. Det er lett å la seg rive med og underholde ved den interaktive utstillingen. På et hjørne av lokalet kan det ene redaksjonsmedlemmet snakke inn i et talerør og få kontakt med noen på en annen siden av rommet, og på det andre hjørnet kan man observere en mini-tornado som dannes gjennom at vanndamp kondenseres gjennom kraftig vind og lavt lufttrykk. Det er fascinerende at vi lar oss overraske av utstillingen: vi skulle tro at det bare var unger som lot seg imponere av slikt. Det eneste som mangler er at vi får fly på en sopelime og bruke de vises stein. Igjen finner vi den lekende barnligheten i oss, og lar oss rive med av aktivitetene.

Sett deg overfor en venn, så kombinerer dette speilet ansiktene deres.

Det positive inntrykket synker allikevel noe når vi ser hvor slitt utstillingen er. De fleste apparater og duppedingser har tydelige merker etter hardt aktivitetsnivå, noe som er forståelig fordi det er en interaktiv utstilling. Samtidig tror vi inntrykket hadde hevet seg om museet på noen nivåer hadde tatt en oppussing. Skiltene som beskriver hver aktivitet og gjenstand er også slitt og utdatert, samtidig som de kunne hatt nytte av å ansatte en profesjonell typograf.

Brennspeilet på Vitensenteret gjør at speilbildet ditt blir opp ned.

Konklusjon:

Utstillingen er underholdende og gøyal, men vi var overrasket over at deler av utstillingen ikke var pusset opp. Selv om det syns tydelig at utstillingen har stått en stund, var det en underholdende opplevelse, som passer godt til en regnfylt sommerdag.

Testere: prosjektleder Katrine, journalist Eva og journalist Helene. Vi har valgt tre aktiviteter vi tror leserne våre kan ha interesse av, og nytte av å lese om.

10 kjekke aktiviteter når det er fint vær ute

Vurdert brynstyling i Trondheim? Vi har testet om det er verdt prisen