– Mer enn 99 prosent av Idas DNA er nå mitt DNA. Så hvis hun raner en bank og legger igjen blodspor, så er det meg det knyttes til, ler Julie (29).
Det er fire måneder siden søsteren Ida Aagaard (25) gikk gjennom stamcelletransplantasjonen som skulle redde livet hennes.
Trd.by har møtt søstrene for å høre hvordan det går i dag.
– Det er ikke urettferdig at jeg har fått kreft
To dråper vann
Hvert år får over 1300 personer i Norge lymfekreft. I fjor var Ida en av dem som fikk diagnosen. Lymfekreften spredte seg etter hvert til blod og benmarg, som førte til at Ida ble nødt til å få en stamcelletransplantasjon.
Julie var en «12 av 12» match for overføring av stamceller, som legene kalte det.
På operasjonsdagen 11. oktober hentet de blod fra armen hennes. Så ble stamcellene ført inn i Ida.
– Jeg lurte på om jeg kom til å «føle» at Julie ble en del av meg, men jeg må innrømme at jeg ikke kjente noe spesielt, ler Ida.
Søstrene har alltid vært like, men nå er de likere enn noen gang.
– Vi har tullet mye om det opp mot transplantasjonen. Jeg er veldig klumsete, så jeg har advart Ida om at hun kommer til å begynne å søle og falle, sier Julie.
En ekte «trondheimsnatt»
Transplantasjonen var en omfattende prosess. Idas immunforsvar ble nedbrutt i åtte dager og Julie fikk sprøyter for å mobilisere stamcellene.
– Legene kom inn med norsk flagg og feiret da stamcellene var hentet, sier Ida.
Hun måtte fortsette å være i Oslo for å dra til Rikshospitalet på kontroller i 28 dager etter transplantasjonen.
Etter fem uker med å reise inn og ut av Rikshospitalet, fikk de reise hjem. Da de kom frem til Trondheim og kjørte over Sluppenbrua, var det helt klar himmel.
Julie satte på «Trondheimsnatt» av Åge Aleksandersen mens de skuet ut over byen.
– Da knakk Ida litt sammen. Jeg tror det var første gang hun klarte å kjenne på hva hun faktisk hadde vært gjennom.
Spent tid i vente
Transplantasjonen var vellykket, men familien har ikke turt å slippe jubelen løs helt ennå.
– Det mest frustrerende med prosessen, er at vi fortsatt ikke vet sikkert. Jeg har alltid tenkt at «når jeg blir frisk, så skal vi feire», men det er på en måte ikke én dag der du mirakuløst blir frisk.
Ida skal på kontroller i to år til. Først da kan legene være ganske sikre på at hun ikke får tilbakefall.
– Det blir nok to år der alle har litt vondt i magen, sier Julie.
Men de har feiret litt. Ida er erklært kreftfri enn så lenge og kroppen hennes fungerer.
På tremånederskontrollen så alle prøvene bra ut.
– Vi feiret med champagne. Selv om vi ikke kan være helt lettet ennå, så må vi ta det til oss når vi får gode beskjeder, sier Ida.
Kafeen har åpnet i nye lokaler: – Det har vært sinnssykt fra start
Stadig sterkere
Musklene bygger seg sakte, men sikkert opp. Etter transplantasjonen klarte hun så vidt å gå en tur rundt huset uten å bli utslitt.
Nå klarer hun å gå lange gåturer og rolige skiturer.
– Men da må jeg ofte ha noen dager på å «komme meg» etterpå. Jeg blir fort sliten. Jeg sover lenge og blir trøtt av å anstrenge meg.
Nyttårsforsettet ble starten på spiseforstyrrelsene til Selma (20)
Små steg
Ida er innstilt komme tilbake til hverdagen så fort som mulig. Hun har begynt å jobbe i familiebedriften Bag & Aagaard igjen.
Under sykdommen har hun bodd hos foreldrene, men om en knapp måned flytter hun tilbake til leiligheten på Nyhavna.
Julie og Ida har også bestilt tur til Italia til sommeren.
Hverdagen er riktignok ikke helt som før – ennå.
Er forsiktig
– Når jeg skal møte venner, så må jeg ta må ta forbehold, som under korona. Hvis noen av de er forkjøla, så må enten de eller jeg bli hjemme. Immunforsvaret vil være ganske nedbrutt det første året, så jeg blir syk av ingenting, sier Ida.
Hun er hes når Trd.by møter henne i slutten av februar. Julie legger til at søsteren «alltid» har vært litt syk siden transplantasjonen.
– Jeg tror nok at familien alltid vil være litt urolig etter det vi har vært igjennom. Bare Ida er litt rød på halsen, så tenker jeg med en gang «herregud, er det et tilbakefall?». Vi er også mer bevisst på egen helse, sier Julie.
– Det blir aldri noe ordentlig vennskap
– Skal leve livet!
Selv om Ida tok hårtapet med knusende ro, er hun glad for at det har begynt å vokse tilbake.
Da Trd.by møtte henne i høst, fortalte hun at hun planla «wig party» med familie og venner når hun ble frisk. Nå er planleggingen i full gang.
– Det er litt rart å føle seg frisk, men ikke kunne sette en dato på det. Så vi tenker det er fint å velge en dag selv, på sommeren, når det er varmt og forhåpentligvis sol, sier Ida.
– Hva er planene fremover?
– Jeg skal reise masse, bo i egen leilighet, være med venner og komme mer og mer tilbake til jobb. Og så håper jeg jo å klare å feste litt i sommer. Jeg skal leve livet! Og jeg tar det dag for dag.