Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg har gått fra å være den som sto bak den første skolestreiken for klima, til å bli verdenskjendis over natta. Verdensledere verden over har uttalt seg om saken, og det har skapt massive reaksjoner.

Det hele startet 20. august i 2018, når Thunberg bestemte seg for å streike hver dag frem til Riksvalget i Sverige 9. september. Hun satt alene foran Riksdagen, med en stor hvit plakat med ordene « Skolstrejk för klimaet». Ungdom over hele verden har latt seg inspirere av 16-åringen fra Stockholm.

Innleggsforfatter Even Ranheim Karpuz, mastergradsstudent i likestilling og mangfold. Foto: Privat

Den 22. mars 2019 gikk 40 000 norske elever til klimastreik, fordelt på over 70 steder. Voksnes likegyldighet og fravær av handling er det Thunberg har reagert mest på. Det har bidratt til at hun har blitt en lederstemme for klimabevegelsen. Engasjementet og søkelyset omkring den unge aktivisten har ikke bare positive konsekvenser. Nettrollene har våknet i sine mørke grotter, verdensledere føler seg truet og de fleste skal ha en mening om den unge jenta fra Sveriges hovedstad.

For drøye to uker siden holdt hun tale til FN, hvor hun benyttet sjansen til å refse klimaengasjementet til verdens ledere. Debatten lot ikke vente på seg! Det florerte av både ros og hat i kommentarfeltene i sosiale medier. Flere av verdens ledere uttalte seg også om det svenske fenomenet. Vår egen Carl I. Hagen var tidlig ute på Facebook, hvor han refererte til Thunberg som «jentungen». Han mente at flere forskere og professorer avlyser klimakrisen, hvorfor skal man høre på en 16-årig jentunge?

Donald Trump sendte en syrlig og sarkastisk tweet i retning Thunberg, hvor det sto: «She seems like a very happy young girl looking forward to a bright and wonderful future. So nice to see!» Disse mennene på henholdsvis 75 og 73 år, valgte å latterliggjøre en 16-åring fra Sverige, etter en modig sekvens på talerstolen foran FNs ledere. I mediehuset FOX News gikk en av gjestene så langt at han omtalte henne som psykisk syk, noe de har beklaget i etterkant. 16-åringen har blitt gransket fra topp til tå. Klær, utseende, oppførsel og forskjeller har vært gjenstand for kritikk. Hva er det som gjør at voksne mennesker tillater seg å rakke ned på en ung aktivist, som tilsynelatende har gode intensjoner? Hvorfor blir flere av verdens ledere provoserte?

Under FN-talen viste hun en annerledes side av seg selv. Følelsene tok overhånd på talerstolen – tårene sto i øynene hennes, mens hun fortsatte med å fremme sitt budskap. Greta har tidligere vært veldig direkte i sine ytringer, og har bygd sine argumenter på vitenskap. Etter talen var det delte meninger. Den ene siden mente at det var godt innøvd skuespill, med god hjelp fra både foreldre og profesjonell hjelp. Tårene var en stressreaksjon på grunn av psykisk ustabilitet. Den andre siden mente at tårene på talerstolen hadde sin naturlige forklaring. Den 16-årige jenta er redd! For henne er klimaet en dyp og kritisk tragedie. Hun blir redd, sint og oppgitt over at det fortsatt er en debatt om klimakrisen er faktisk eller ikke.

Vår egen Erna Solberg uttalte seg også om saken. Hun nevnte ovenfor TV2 at det er flott at man har en tydelig talskvinne innenfor klimadebatten, men at markeringen burde blitt gjort på fritiden. At vår egen statsminister oppfordrer barn til å være på skolen er forståelig, men med dette utsagnet virker det som at Erna Solberg ikke har forstått alvoret i klimautfordringene vi står ovenfor. Har Erna i det hele tatt sett på den overordnede delen av læreplanverket, som hennes regjering selv har ansvar for?

«Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet. Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer, og vår felles framtid avhenger av at kommende generasjoner tar var på kloden. Globale klimaendringer, forurensing og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden».

Er det noe Thunberg virkelig gjør, er det å vise «vilje til å ta vare på miljøet». Thunberg får ikke engang full støtte av kvinnelige nordiske ledere i politikken, noe som bidrar til å forsterke utfordringene hun står ovenfor. Er det ikke naivt å tro at Gretha Thunberg lærer mindre av å tale foran verdens ledere i FN, kontra det å ta del i det svenske skolesystemet? Hvor var Erna Solberg når Martin Ødegaard (16) valgte å vie sitt liv til fotballen, eller når tvillingene Markus og Martinus (10) slo gjennom i Melodi Grand Prix Junior? Burde ikke disse barna først og fremste fokusert på skolegangen sin, og praktisert idrett og musikk på fritiden?

Malala Yousafzai var 17 år da hun mottok nobelpris, som den yngste noensinne. Yousafzais engasjementet var knyttet til jenters rett til utdanning og for å forbedre kvinners rettigheter i Pakistan. Solberg hyllet den unge jenta under et møte i 2014, og uttalte at hun var et fantastisk forbilde og et symbol for både voksne og barn.

Hvorfor får ikke mannlige klimaforkjempere like mye tyn som Greta? Som nevnt har Thunberg benyttet seg av en direkte retorikk, bygd på vitenskap. Det er en stil man slett ikke forventer seg av kvinner i det offentlige. Dette er forestillinger og forståelser av kjønn, som er relatert til maskuline egenskaper, som gjerne rangeres over de feminine egenskapene i politikken. Kvinner fremstilles gjerne som samarbeidsorienterte, emosjonelle og omsorgsfulle. Det var ikke foruten grunn at Carl I. Hagen og Donald Trump tidlig var ute med å uttale seg etter den følsomme FN-talen.

En annerledes og følsom opptreden fra Thunberg, kan bidra til at tradisjonelle normer som fortsatt står sterkt i samfunnet gir disse mennene en fordel. «Alle» sitter med forestillinger og forventninger om hva som er ”passende” adferd for kvinner og menn. Tidligere var normen at følelsesstyrte kvinner trengte mannlige ledere. Mennene ble fremstilt som konkurranseorienterte, beslutningsdyktige og rasjonelle, noe som har bidratt til å definere menn som gode og effektive ledere. Disse utdaterte og tradisjonelle kjønnsnormene bidrar til at kvinner som Greta Thunberg opplever et svekket handlingsrom i politikken.

Opp igjennom tiden har kvinner vært redde for å tre inn på̊ en politisk arena. Kvinner blir holdt ansvarlige overfor andre for sine kjønnsprestasjoner og risikerer sanksjoner for å avvike fra normativ praksis. Sanksjoner har tradisjonelt sett blitt benyttet av personer i maktposisjoner, for å opprettholde hierarkiet. Carl I. Hagen og Donald Trump gjør det til de grader i denne debatten. Hersketeknikker ved å kalle kvinner for «jenta mi», «jentungen» og «lille venn» er kjent for de fleste som utdaterte holdninger. Hagen og Trump benytter seg fortsatt av disse gammeldagse hersketeknikkene.

Trump bruker også latterliggjøring og sarkasme for å sanksjonere Greta Thunberg. Gjennom bruken av sarkasme, har han muligheten til å forsvare seg ved å si at han faktisk mener det som står der hvis han blir konfrontert omkring disse uttalelsene. Det er viktig å forstå at det ikke bare er menn som bidrar til å opprettholde disse kjønnsnormene. Kvinner, som Erna Solberg i denne saken, er også med på å forme og opprettholde disse normene.

Hvorfor er det slik at på enkelte arenaer gjelder prinsippet om at «er du god nok, er du gammel nok», mens ledere bruker disse faktorene som motargument for Greta Thunbergs engasjement? Nobelprisvinner Malala og miljøaktivisten Greta har flere fellestrekk. Malala kritiserte hvordan det var å leve under Taliban. Thunberg kritiserer de vestlige ledernes handlingskraft i klimadebatten. Begge kritiserer «sine egne» ledere. Malala opplevde sanksjoner i form av å nesten bli drept av Taliban i et bussangrep i 2012. Thunberg opplever sanksjoner fra sine egne gjennom latterliggjøring, massiv kritikk og hersketeknikker.

Hvorfor blir Malala hyllet, mens Thunberg opplever kritikk her i den vestlige verden? Malalas sak – å utdanne jenter og kvinner – er relativt ukontroversielt her i Vesten. Det vestlige utdanningssystemet står som et ideal for Pakistans kvinner, og dermed er det mye enklere for vestlige ledere å støtte og anerkjenne dette engasjementet. Når det kommer til Thunbergs engasjement, virker det som at vestens ledere føler seg truet av hennes kritikk rettet mot dem. En relativt ukjent svensk mindreårig jente uten utdanning har dukket opp fra intet, og har blitt et talerør i klimadebatten. Kanskje blir det sett på som illojalt av en politisk leder å støtte en aktivist som kritiserer kolleger og deg selv? Generelle normer basert på klasse, alder og kjønn bidrar til at Thunberg står mye svakere enn mannlige kjendiser og verdensledere i denne viktige debatten.

I verste fall kan dette bidra til at mindreårige vestlige jenter slutter å engasjere seg i viktige kampanjer. Det er opp til oss - spesielt voksne menn som er gamle nok til å vite bedre - å slutte og måle verdien deres basert på tradisjonelle normer designet for å kvele våre unge kvinners meninger og engasjement.