Nå kan jeg virkelig si at jeg føler meg gammel. I en alder av 30 år så legger jeg merke til denne måten folk snakker til hverandre på i dag. Eller valg av ord, rettere sagt. Men det gjelder både de som er typ 14, men også 40. Så dere den?
Mathilde (26): - Du som er ei god venninne. Du kan ikke alltid(!) sette vennene dine først
Ordet «typ» merker jeg at folk nesten bevisst bruker i sitt vokabular. Jeg tror jeg hørte det ordet for første gang for ett år siden på skolen. Å nå er det mer og mer av det ordet. Jeg husker når jeg selv var 14 år og begynte å erstatte ordet «unnskyld» med «sorry», og da gjerne med litt kroppsspråk. Da følte jeg meg kul og ikke minst sett og hørt. Rart å tenke på nå, men det er ærlig sagt.
Jeg skal innrømme at jeg har merket meg ordet «typ» og har tenkt at det var en kreativ twist å legge inn i en setning. Men jeg kjenner at det ordet ikke ligger naturlig hos meg, så jeg tror man må tenke over det for å bruke det. Slik jeg gjorde når jeg var 14 og begynte å si «sorry». Det blir faktisk litt komisk.
«Å lese kommentarfelt er omtrent like genialt som å tåle Google hver gang du kjenner en form for innbilt skavank»
Så hver gang noen sier ordet «typ», da smiler jeg litt ekstra merker jeg. Ikke at det er noe galt ved at folk bruker det, men det er litt fascinerende å se hvor påvirket vi kan bli av miljø og kanskje de vi ser opp til.
Legger man til seg slike vaner bevisst? Jeg tviler på at det er noen som vil innrømme det:«ja, faktisk så har jeg fokusert på det ordet, fordi det er litt annerledes. Ja, litt kult – typ!».
Det er jo veldig typisk meg å legge merke til uvaner, kroppsspråk og måten folk snakker på. Men som sagt, så sier jeg ikke det er noe galt ved at folk bruker slike ord, mer at jeg blir fascinert over dette.
Har du selv tenkt over dette eller noe lignende med andre ord?
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Randi Annettes blogg.