Sondre Ferstad (27) henger ut av stuevinduet og svarer på spørsmål fra deltakerne på befaringen hos tre av minihusene på Svartlamoen.

Sondre forteller ivrig at huset rommer mer enn man skulle tro - på innflytningsfesten deltok over de 30 gjester.

Se video fra av huset til Sondre, fra 2015, lenger ned i artikkelen!

Elia Waaberg (22) og Pål Herman Haferkamp (27) har også åpnet dørene til sitt minihus. De er begge studenter og har bygget huset selv med både innlagt gulvvarme og vaskemaskin.

- Vi valgte å kjøre den luksuriøse varianten av et minihus.

Studentene Pål Herman Haferkamp og Elia Waaberg bor også i et lite minihus på Svartlamoen. Foto: Marthe Svendsen

Bygger ulovlig

Husbanken arrangerte torsdag denne uken et seminar om minihus, med over sytti deltakere.

Banken opplever en stadig økende interesse for minihus, og et minihusseminar er lenge blitt etterspurt.

Vegard Heide, arrangør og seniorrådgiver i Husbanken, sier at banken bryr seg om minihus fordi de må ha kjennskap til det som rører seg ute blant folk.

De fleste som ønsker å bygge egne mikrohus er klar over at de omgår reglene. Det er imidlertid mulig å bygge hus helt ned i 12-15 kvadratmeter og fortsatt følge regelverket, men de fleste synes en slik planløsning blir for upraktisk. Det er hovedsaklig byggeforskriftenes krav til tilgjengelighet som gjør det vanskelig å få godkjent de minste boligene. Kravene til isolasjonstykkelse kan også oppleves utfordrende. - Veldig mange syns de må omgå reglene for å få en god løsning, sier Heide.

Arrangør og seniorrådgiver i Husbanken, Vegard Heide. Foto: Marthe Svendsen

Han poengterer at det er bra med regler, og at de er nyttige i de fleste tilfeller. Han setter likevel spørsmålstegn ved om reglene vi har i dag egentlig hindrer og tillater de riktige tingene.

- Det er et tankekors at mange minihusbyggere ordner boliger de selv trives godt i, med en minimumsbruk av ressurser som ikke belaster samfunnet, men opplever at de må omgå reglene, avslutter Heide.

Hjem på hjul

Ann Kristin Sivertsen har også bygd seg et minihus på hjul, som står på en tomt hun leier av en bonde i Steinkjer. Mesteparten av byggematerialet har hun funnet på søppelfyllinger eller i boder og garasjer til kjentfolk.

Minihuset kostet totalt 110.000 kroner, og inkluderer hengeren huset står på som kostet 60.000. Til tross for hennes enkle levestandard opplever hun ikke at huset hennes gir henne et dårligere liv enn hva et større hus ville ha gjort.

-   Det er som et fullverdig hjem, bare i miniatyr.

Det er dette lille huset Ann Kristin Sivertsen kaller sitt hjem, på ei tomt i Steinkjer. Foto: Ann Kristin Sivertsen

Skremt av store lån

Ann Kristin forteller også om en mørkere side av historien. Hun valgte å ikke følge den vanlige veien via universitetsutdannelse, etterfulgt av godt betalt jobb. Hennes prioritet har vært å delta i frivillig arbeid rundt omkring i verden.

Da hun etter et langt utenlandsopphold kom hjem til Norge, opplevde hun å ha falt utenfor de kravene samfunnet setter.

-   Slik situasjonen er i dag har jeg ikke sjangs til å få boliglån.

Nå har hun fullført masterutdannelsen og kunne gått inn i "hamsterhjulet", som hun selv kaller det. Dette er derimot ikke noe hun ønsker. Hun sier at tanken på 3-4 millioner i lån skremmer henne.

Sauna og takterrasse

I Levanger finnes en annen ivrig minihusbygger. Birger Nyymanni (38) har siden november i fjor jobbet med å bygge drømmehuset. Det skal være ferdig i oktober.

Minihuset er under 18 kvadratmeter og står på en spesialtilpasset minihushenger. Huset er lite, men skal romme både kjøkken, fullverdig stue, et romslig bad og en takterrasse med plass til to.

Birger Nyymanni får ofte besøk av skuelystne, i minihuset som etter planen skal bli ferdig til oktober. Foto: Marte Svendsen

Selv om Birger har bodd lenge i Norge, har han heller ikke glemt sin finske bakgrunn. Bakerst i minihuset bygger han også en sauna. Han sier han ikke bygger minihus av økonomiske årsaker, han tiltrekkes derimot av muligheten for å være mobil i sitt eget hjem.

Om vinteren ser Birger for seg å bo sentrumsnært, om vinteren ønsker han å plassere huset mer landlig.

Youtube-snekker

Birger har aldri bygd noe før han satte i gang med minihusprosjektet. Han tenkte at det måtte finnes kunnskap på internett om hvordan han kunne bygge. Og det gjorde det.

- Jeg har lært alt om byggingen gjennom Youtube.

Byggeprosessen har blitt til underveis, og at han har utelukkende basert seg på Youtube og Google.

Det har vært mange skuelystne på besøk fra hele Trøndelag. Minihusbyggeren oppfordrer andre som drømmer om det samme om bare å hoppe i det.

- Å bygge et minihus er ikke så vanskelig, man må bare begynne uten å tenke for mye, sier han.

Minihusbevegelsen

Hva er egentlig et minihus? Heide hos Husbanken sier at det ikke finnes noen klar definisjon. Begrepet brukes i dag om bittesmå boliger som er frittstående, og ofte på hjul. Hus mellom 10-50 kvadratmeter faller gjerne inn under samlebetegnelsen minihus.

Minihusbyggere er opptatt av at husene skal se bra ut, mener Heide. Han poengterer at mange av de som bor i minihus, ikke gjør det på grunn av dårlig økonomi, men fordi de selv ønsker det. Dette er en trend som har oppstått i USA de siste ti årene.  Heide påpeker at å bo smått ikke ikke er noe nytt fenomen.

- I Norge har vi har bodd i bittesmå gammer og stuer siden tidenes morgen.

Sprengt kapasitet

En som tydelig har merket populariteten til minihus, er daglig leder for Svartlamon boligstiftelse, Kathrine Standal.

Svartlamon har de siste årene mottatt over 20 søknader for å sette mikrohus og mobile hjem på området, sier lederen. Årsaken til at Svartlamon får så mange forespørsler om minihus, er at det er regulert som et byøkologisk forsøksområde med en egen reguleringsplan utarbeidet av kommunen og beboerne.

Daglig leder for Svartlamon boligstiftelse, Kathrine Standal, forteller at de får mange henvendelser fra folk som ønsker å sette opp minihus på Svartlamon. Foto: Marthe Svendsen

Dette gir mulighet til å søke om dispensasjon fra de fleste byggeforskrifter, utenom på brann. Området skal gi nye idèer innen bærekraft, særlig knyttet opp mot bolig- og næringsutvikling.

Standal sier at området nå begynner å fylle seg opp, og at Svartlamon alene ikke lenger kan ta ansvar for å imøtekomme det økende behovet for å bo i minihus i Trondheim.

- Vi har rett og slett ikke kapasitet til å ta imot alle.

Flere eksperimentområder

Standal peker på kommunenes ansvar for å sikre at alle skal få lov til å bo trygt, og selv om boligpolitikk utvikles nasjonalt, kan ikke kommunene bare folde sine hender og vente.

Hun mener Trondheim kommune må sette av et område tilrettelagt for minihus for å øke kommunens kunnskap og erfaring med boformen. I tillegg bør nasjonale retningslinjer om minihus utformes for å hjelpe kommunene i saksbehandlingen.

Per i dag har kommunene for lite kunnskap til å godkjenne alternative boformer.

Idealisten

Rundt minihuset til Ann Kristin i Steinkjer ligger snøen fortsatt på bakken. Sivertsen kaller seg en idealist. Motivasjonen bak å bygge sitt eget minihus var å vise verden at det faktisk er fullt mulig å bygge minihus i et kaldt klima som Norge, og at man kan bygge et fullverdig hus av det andre tenker på som søppel.

Minihusbyggeren drømmer om et mindre rigid samfunnssystem hvor de som tiltrekkes av alternative boformer møter større aksept. Hun venter også på den dagen der det reguleres mindre landsbyer for minihus, slik at de som ønsker å bo smått kan samles og bo mer tilpasset.

På spørsmål om dette bare er en midlertidig boform for henne, svarer hun momentant;

- Absolutt ikke. Jeg tror jeg kunne bodd slik hele livet.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no