– Jeg har vel alltid visst at jeg ville gjøre noe eget, sier Henriette Broks (27).

Ideen om å starte en bedrift hadde ulmet i bakhodet i mange år. Samtidig var jobben på Te og kaffehuset så gøy at det ikke var noen grunn til å slutte.

Hun jobbet der i fire år og stortrivdes. Frem til 2022.

– Da ble jeg diagnostisert med leddgikt. Det gjorde det vanskelig å jobbe i butikk. Jeg beveget meg hele dagen og løftet tungt. Jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette.

Foto: Terje Svaan

Så, i februar 2024, lanserte hun sitt eget selskap.

Stor økning

Antallet unge som starter egne bedrifter har skutt fart etter 2019.

På ti år har antallet gründere i alderen 16–24 år økt med 47 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Den samme utviklingen er også synlig i alle andre aldersgrupper.

Alt i ett

Broks har satset på te-utsalg. I en leilighet på Lademoen bestiller, blander og pakker hun te, som hun sender rundt i Norge.

Foto: Terje Svaan

– Moren min er russer, så vi drakk te til alle måltider i oppveksten. Å lage det var det gøyeste med butikkjobben. Jeg tenkte at hvis jeg lager min egen arbeidsplass, så kan jeg tilrettelegge for meg selv – og fortsette å lage te.

Ikke farlig å feile

Førsteamanuensis Terje Berg på NTNU Handelshøyskolen er glad for at stadig flere unge starter egne selskaper.

Terje Berg. Foto: Torbjørn Brovold, Handelshøyskolen BI

– Det er kjempefint at det kommer flere gründerspirer. Vi er heldige i Norge, for det er mindre å tape på å starte et eget selskap enn i mange andre land. De fleste klarer å komme seg på beina igjen hvis de går konkurs – spesielt de unge.

Samtidig er det viktig å være realistisk, mener Berg.

– Det er lett å tro at du har verdens beste idé til et selskap, men til syvende og sist trenger alle bedrifter penger på konto for å overleve. Det er viktig å tenke på hvordan du skal få inn penger og hva du gjør hvis du går tom.

Tall fra SSB viser at det bare rundt 4 av 10 aksjeselskap som fortsatt er aktive etter et år.

Henriette Broks styrer hele bedriften hjemmefra. Leiligheten har blitt lager og kontor. Foto: Terje Svaan

Berg tror det er flere grunner til «boomen» av gründere etter 2019.

– Noen ble nok mer klar over de teknologiske mulighetene og fikk nye ideer under koronapandemien. Først og fremst tror jeg riktignok dette handler om at stadig flere ønsker seg mer fleksibilitet og styring over egen inntekt, sier han.

Laget app

Simen Topp (22) studerer entreprenørskap på Handelshøyskolen BI. Han har startet sitt første aksjeselskap allerede før utdannelsen er ferdig.

– Som student i Trondheim savnet jeg en sosial plattform for studenter i byen. Det var det som satte det i gang, sier han.

Foto: Emelie Kjærnli

Ideen resulterte i appen Connect, som har fått 3000 nedlastinger siden den ble lansert i høst. Den viser en oversikt over arrangementer i byen og lar studentene ta initiativ til egne sammenkomster.

– For meg er det meningsfullt å skape noe som faktisk er med på å løse utfordringer i samfunnet. I dette tilfellet er det å bidra til at trondheimsstudenter sosialiserer seg, sier Topp.

Foto: Emelie Kjærnli

Full satsing

Den unge gründeren har alltid vært glad i å ta initiativ, prøve nye ting og utvikle seg. Allerede som 18-åring laget han arrangementer for andre ungdommer i hjembyen Gjøvik.

Nå er de fem personer som jobber med Connect til daglig.

– Det er mye arbeid å starte egen bedrift, men utrolig gøy når du får det til. Vi håper selvsagt å tjene stabilt på appen etter hvert, men akkurat nå har vi det mest gøy og tester hva som funker, sier Topp.

De fem som nå jobber i Connect driver all markedsføring og promotering på egen hånd. Topp skryter av laget han har fått med seg. Foto: Emelie Kjærnli

Vil jobbe selvstendig

I Norge har «Fire»-bevegelsen fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden, og videoer med emneknaggen «side hustle» har over 20 milliarder treff på Tiktok.

Terje Berg ved NTNU Handelshøyskolen kan ikke si sikkert om økonomisk frihet har blitt viktigere for de unge.

– Det er vanskelig å si, men det siste skolevalget gir en indikasjon på at unge i dag har et større individualistisk behov, sier han.

Høyre og Frp gjorde et brakvalg under skolevalget i 2023, med 41,5 prosent av stemmene på landsbasis.

– Det kan tyde på at personlig økonomisk frihet er viktig for de unge, sier Berg.

En del bedriftseiere styrer dagene selv. Henriette Broks pakker te etter behov. Foto: Terje Svaan

Henriette Broks synes selv økonomisk frihet er et viktig aspekt ved det å starte for seg selv.

– I hvert fall for meg, som har en kronisk sykdom, så skaper det en trygghet. Hvis jeg får tilbakefall, så trenger jeg ikke sykmelde meg. Å ha en egen bedrift føles mer sikkert for meg, sier hun.

Foto: Terje Svaan

Unge kan ha fordel

Berg tror unge gjør lurt i å prøve seg som gründere tidlig.

– De har ofte pågangsmot, energi og overskudd som trengs for å starte en ny bedrift. Hvis de feiler, er det lett å komme seg tilbake til skolebenken. Det er også en nyttig erfaring å ha med seg uansett hva utfallet av bedriften blir.

Foto: Terje Svaan

Broks føler selv det er lurt å satse på en egen bedrift nå, mens hun er ung.

– Jeg har ingen barn og nesten ikke gjeld. Det er ingen som er avhengig av meg. Med unntak av katten min, ler hun.

– Risikoen er liten. Hvis bedriften går dårlig, så går det bare utover meg selv.