Regjeringen vil ha slutt på at unge går i årevis for å samle nok poeng til å komme inn på drømmestudiet. Nesten alle tilleggspoeng blir fjernet om regjeringen får viljen sin. Dermed blir karakterene fra videregående skole mye viktigere.
Dette vil regjeringen ha bort:
Alderspoeng
Kjønnspoeng
Tilleggspoeng for folkehøyskole, høyere utdanning og fagskole
Tilleggspoeng for fremmedspråk
Karakterkrav til sykepleierutdanninga
I dag er det mulig å få hele 16 tilleggspoeng med kjønnspoengene på enkelte studier. Med det nye forslaget blir det bare mulig å få tre tilleggspoeng, ett for førstegangstjeneste og opptil to for realfag fra videregående skole.
Thea Kvendset (24) har tatt opp fag i tre år for å komme inn på medisinutdanningen ved NTNU. Hun er skeptisk til endringene.
Det er Stortinget som skal vedta det nye opptakssystemet.
– Bruker for lang tid
– Vi vil sikre at unge kommer raskere i gang med utdanningen og kommer tidligere ut i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun la frem forslagene.
– For mange bruker i dag for lang tid på å samle poeng før de kommer i gang med utdanningen sin, sier hun.
Poeng kan forsvinne
Thea Kvendset håper å komme inn på medisinstudiet i 2025. Med det nåværende systemet har hun to tilleggspoeng for å ha gått på folkehøyskole og åtte alderspoeng.
Hvis forslaget til regjeringen går gjennom, vil det ikke være mulig å tjene opp poeng verken for alder eller folkehøyskole. På den måten vil Kvendset «miste» en hel karakter.
– Det gjør meg bekymret. Jeg håper at endringene bare gjelder for nye kull, sånn at vi som har samlet poeng de siste årene ikke blir påvirket, sier hun.
– Jeg hadde vært redd
Kvendset innså at hun ville studere medisin etter å ha prøvd seg i praksis som assistent i hjemmesykepleien. I 2021 begynte hun å ta opp fag for å nå målet.
Privatisten anslår at hun har brukt rundt 200 000 kroner på å forbedre karakterer de siste tre årene.
– Jeg har definitivt tatt med alders- og tilleggspoengene i beregningen for om jeg kommer inn eller ikke, sier hun.
– Hvis endringene hadde blitt innført fra 2025, så hadde jeg vært redd. Alt arbeidet de siste tre årene ville ha føltes poengløst. Jeg hadde ikke hatt en sjanse til å konkurrere med «koronakullet» uten alderspoengene, sier Kvendset.
Uvanlig grep har gitt Anita flere jobbtilbud: – Vet ikke om det er gjort før
Ønsker et alternativ
Generelt sett tror Kvendset at fjerning av alderspoeng kan gi et mer rettferdig utgangspunkt for alle aldersgrupper, men er kritisk til at det ikke foreslås noe alternativ for eldre studenter.
– Mange velger å få relevant arbeidserfaring før de bestemmer seg for hva de skal studere. Sånn sett funker alderspoengene nesten som ansiennitetspoeng.
Hun trekker frem at Opptaksutvalget ønsker å innføre en opptaksprøve for dem som ikke har gode nok karakterer, men som eksempelvis har realkompetanse. I Sverige har de en lignende løsning.
– Det er mange som jobber noen år i et yrke før de velger å studere. Jeg synes det er rart at erfaringen deres ikke skal gi noen uttelling når de søker studier. Hvis alderspoeng fjernes, så har ikke disse søkerne noen ekstra poeng. Da må det tilbys et alternativ.
Tidligst fra 2027
– Jeg vil betrygge Thea med at hun kan bruke poengene hun har samlet i flere år fremover, i ordinær kvote, sier Lise Selnes, talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet. Både hun og statsråd Hoel er opptatt av at de som har samlet ekstrapoeng, skal få god anledning til å søke seg inn på drømmestudiet før poengene blir fjernet.
– De fleste forslag til endringer vil tidligst tre i kraft fra 2027. Det er viktig for oss at framtidige søkere blir kjent med opptaksreglene før de skal velge fag i videregående opplæring.
Også hun understreker at målet er å få unge tidligere i gang med utdanning og inn i yrkeslivet.
– Samtidig vil vi ikke fjerne muligheten for å forbedre karakterer. Det handler om at en dårlig dag på eksamen, ikke skal avgjøre hvilke muligheter du får i fremtiden, sier Selnes.
Fikk eksamensoppgave som var umulig å løse
Vil ha færre poeng
– En hovedutfordring er at for mange bruker for lang tid på å samle poeng for å komme inn på studiene, sa høyere utdanning og forskningsminister Oddmund Hoel (Sp) da han sammen med kunnskapsministeren la fram forslagene fredag.
– I snitt har søkere sju tilleggspoeng. Det å samle poeng har blitt vanlig for folk som søker seg til høyere utdanning, sier Oddmund Hoel.
– Puslete
Puslete forslag fra regjeringen, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). I en pressemelding skriver studentorganisasjonen at de hadde ventet mer.
– Tiden er forbi for å bare legge karakterer til grunn for å vurdere om enkeltmennesket har en plass i høyere utdanning eller ikke. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å ta et krafttak for opptak til høyere utdanning, og det er synd at de lar sjansen løpe fra seg, sier NSO leder Oline Sæther.
Hun mener regjeringen med dette bare foreslår småjusteringer av dagens opptakssystem.
– Det gir oss ikke løsningene på de store problemene vi står ovenfor. Det er bra at regjeringen ønsker å fjerne de fleste av tilleggspoengene, men Norsk studentorganisasjon savner fortsatt en modigere regjering som legger til rette for flere veier inn i høyere utdanning.
– Veldig stor endring
Statsråd Oddmund Hoel er ikke enig i at forslagene er puslete.
– Vi går fra 14 tilleggspoeng i tillegg til kjønnspoeng til tre. Det er en veldig stor endring. Av de alternativene vi har, er det karakterer fra videregående skole som er mest rettferdig. Det er vanskelig å se for seg andre ordninger som er bedre. Intervju eller opptaksprøve vil favorisere søkere med en bakgrunn der muntlig framføring er vanlig.
– Dere tar bort kjønnspoengene og erstatter det med kjønnskvotering på fag med mindre enn 20 prosent av det ene kjønnet. Er du fornøyd med en kjønnsbalanse der det er 80 prosent av det ene kjønnet?
– Nei, vi er ikke fornøyd med en slik skeivfordeling, men kjønnskvotering er ikke det eneste virkemiddelet for å hindre kjønnsubalanse, sier Hoel.
Glad for realfagspoeng
– Dette har vi ventet spent på, sier konstituert NTNU-rektor Tor Grande. Han støtter det meste i forslaget fra regjeringen. NTNU har mange fag som er vanskelig å komme inn på.
– De forenkler systemet og gjør at unge kommer i gang med utdanningen tidligere, sier han.
– Det har vært viktig for oss å beholde realfagspoengene. Vi tror tilleggspoengene bidrar til at flere tar realfag i videregående skole.
Han sier at NTNU også ønsket å beholde tilleggspoengene for fremmedspråk. Når regjeringen erstatter kjønnspoeng med kvotering, sier han at det er to virkemidler for å sikre begge kjønn på alle utdanninger og yrker.
– Men vi er bekymret for at regjeringen fjerner karakterkravet til sykepleierutdanningen og må sette i gang tiltak for å forberede studentene. Det kan for eksempel være et forkurs, sier Grande.