For ei uke siden reiste Tora Voll Dombu fra Meldal til New York. Hun er styreleder i Norges Bygdeungdomslag og er i New York som ungdomsdelegat på FNs kvinnekommisjon.

- Det har vært veldig hektisk! Det er omtrent 700 arrangement disse to ukene, og jeg har gått fra møte til møte hver dag. Det er umulig å få med seg alt, dessverre, forteller hun til Trd.by på mail fra USA.

- Sterke, rørende og rystende historier

Hun har i forkant uttalt at hun gledet seg til å jobbe for best mulig resultat for jenter på bygda.

- 25 prosent av verdens befolkning er kvinner og jenter i rurale strøk, og de bør få de samme mulighetene som alle andre. Jenter fra hele verden har reist hit, og de deler sine historier. Det er sterke, rørende og rystende historier, om alt fra seksuelle overgrep og barneekteskap til de gode historiene om utdanning, frigjøring og utvikling.

Alt i alt har arrangementet stått til forventningene.

- FN er jo kjempesvært og ting blir ikke endra over natta, men det er så fint å se hvor mange som virkelig tror på systemet, og som reiser hit, jobber sammen og alltid trykker på for å få verdens land til å bli enda litt bedre på likestilling mellom menn og kvinner.

Hoppet på muligheten

Til daglig studerer hun samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Hun har mye erfaring med årets tema for kvinnekommisjonen.

– Temaet for årets møte i kvinnekommisjonen er både noe jeg er veldig interessert i og noe jeg har jobba med tidligere. Å få muligheten til å jobbe i store og viktige FN, sammen med andre som er opptatt av de samme tingene, er en helt fantastisk mulighet. Jeg har kjent til ungdomsdelegatordninga i flere år, og nå dukket det opp en mulighet jeg ikke ville la gå fra meg, sier Tora til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Viktig med unge stemmer

Til Trd.by forklarer Tora at det er Utenriksdepartementet som bestemmer hvem som skal være med i den norske delegasjonen.

- Heldigvis synes de det er viktig at også ungdom får en stemme i FN, så UD spør LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, om å finne en ungdom som kan være med.

Selv ble hun nominert av Norges Bygdeungdomslag, var på intervju og ble valgt ut av LNU. Så godkjente UD innstillinga fra LNU, og hun ble valgt.

- Det er altså litt om og men før man blir valgt.

Med på høynivåuka

Kvinnekommisjonen varer i to uker, mens Tora har deltatt på den første uka. Den blir kalt høynivåuka.

- Kvinnekommisjonen er et kjempestort møte, og det viktigste globale møtet i året hvor likestilling og kvinnespørsmål diskuteres. Det er representanter fra alle verdens land tilstede, både offisielle delegasjoner og deltagere fra sivilt samfunn.

Et av målene for møtet er at de skal bli enige om et sluttdokument, som forhandles særlig i løpet av den andre uka av møtet.

Under høynivå uka er det blant annet flere ministerbesøk. Fra Norge kommer utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

Angår 25 prosent

Tora forklarer at årets tema angår omtrent 25 prosent av verdens befolkning, og krever at man jobber interseksjonelt. Det vil si at man jobber på tvers av sosiale kategorier som rase, etnisitet, religion og lignende.

- Å være både jente og fra landsbygda gir i mange land i verden mange utfordringer. Hvis du i tillegg er av urfolksavstamming, funksjonshemmet eller skeiv, vil man ha spesielt store utfordringer med likestilling.

Blant utfordringene Tora nevner er det snakk om tilgang til kvalitetsutdanning, å bli hørt i formelle og uformelle beslutningsprosesser, rett til å eie land og å arve, tilgang til helsetjenester og teknologi. Alt dette er viktige tema for årets møte.

- Et av de største stridstemaene i FNs Kvinnekommisjon er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I tillegg vil nok rett til arv og å eie land være gjenstand for konflikt i forhandlingene.

Opptatt av teknologi

Selv er hun særlig opptatt av tilgang på teknologi, retten til utdanning og at det skal være mulig å leve av å dyrke jorda og produsere mat, ifølge LNU.

– Det er et veldig bredt tema, og det er stor forskjell på hverdagen til kvinner og jenter i rurale strøk rundt om i verden. Likevel er mye også likt, for eksempel at tilgang til teknologi på bygda er vanskeligere enn i urbane strøk, at man skal kunne livnære seg av matproduksjon og at rett til og tilgang til utdanning kan være krevende.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no