- Jeg fikk diagnosen da jeg var 14 år, og ble deretter operert tre ganger på to uker. Hjernesvulst er en vanskelig tilstand å diagnostisere. Det kan ligge lenge under radaren siden plagene godt kan skyldes andre ting, forteller Kristin Dragvold (30) til Trd.by.

Nedsatt hørsel, store synsforstyrrelser og hodepine var stikkordene som førte Kristin gjentatte ganger til leger i bygda Kvæfjord som hun kommer fra.

- Verst for foreldrene

Selv var Kristin så ung at hun ikke helt skjønte hva som egentlig skjedde.

- I den alderen er det verst for foreldrene.

De to første operasjonene var for å lette på trykket, og den siste for å fjerne svulsten.

- Jeg var knallheldig som vokste opp i ei lita bygd. Jeg hadde ingen balanse, synet var ødelagt og jeg var konstant sliten og trøtt.

- Det var en hard periode for en tenåring. Hvor man ble avhengig av andre for alt, foreldre mest av alle, akkurat i den tiden hvor man helst skal selvstendiggjøre seg og klare seg selv.

Kristin Dragvold (30) fikk kreft som 14-åringen. Selv om hun er kreftfri, har sykdommen lagt strenge føringer for livet hun har 16 år senere. Foto: Ina Sand Solli

Mener du noe? SJEKK UT DETTE: Trd.by søker unge, engasjerte stemmer!

Lever med restsvulst

To år senere ble det oppdaget en restsvulst.

- Fordi det er mye arrvev og at operasjon er et veldig omfattende inngrep, ble det stråling i stedet. Svulsten er der fortsatt, men den har stagnert etter to runder med gammaknivstråling på Haukeland.

I år har Kristin engasjert seg i «Krafttak mot kreft» - nettopp på grunn av årets tema som er senskader etter kreft.

Kristin plages med dobbeltsyn, manglende sidesyn, svimmelhet, kvalme, hodepine. Blant annet må hun ha med seg legeerklæring i veska for å unngå at noen skal tro at hun er full, når det tidvise problemet med talen egentlig stammer fra senskadene.

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook

Hun forteller at senskadene hun plages med, er etter behandlingene hun har vært gjennom.

- Det må forskes mer på hvordan en kan minske senskader etter kreft. Jeg hørte her om dagen det som har blitt mitt nye favorittuttrykk. Senskadene er «medisinsk hen» - du er hverken syk eller frisk.

Hun påpeker at det er flere og flere som overlever og blir kreftfrie.

- Da kan man vente seg en tsunami av de med senskader, og det må takles på et vis.

Stresset i mange år

De praktiske konsekvensene for Kristin er blant annet at hun ikke klarer å være i arbeid, og kan blant annet ikke kjøre bil.

- Det er litt vel farlig å ha ei uten dybdesyn og uten konsentrasjon i trafikken, sier hun med et smil.

Drømmen var en gang å bli kokk - et yrke hun erkjenner at man må være på topp for å gi seg i kast med.

- Håpet er der alltid, men jeg må ta det som det kommer. Jeg har stresset i mange år for å bli frisk og det gjorde ingenting bedre. Stress gjør det bare verre.

- Vil ikke klage

Kristin tror flere tidligere kreftpasienter er redd for å be om hjelp til senskadene sine.

- De har fått hjelp til å bli kreftfrie, og kan være redde for at det skal oppfattes som klaging. Jeg var veldig redd for det selv, for legene har jo gjort en kjempegod jobb. Man må bare innfinne seg med at man har nye utfordringer etter behandlingen og at legene vet at du ikke er utakknemlig.