Temaet for årets aksjon er nemlig senskadene mange opplever når kreften er borte. Et tema Amund Rotbakken Gundersen har kjent på kroppen i flere år.
- Jeg har en veldig lang historie, men i dag sliter jeg med smerter i hele kroppen. Jeg sliter veldig med å forklare andre hvordan denne smerten oppleves. Det nærmeste jeg kan sammenligne med er veldig sterk solbrenthet blandet med febersmerter, forklarer den unge mannen fra Elverum.
- Russen får ofte negativ oppmerksomhet, men det vi gjør her er virkelig viktig
- Skakkjørt nervesystem
Han er til daglig elev på Thora Storm videregående skole, og jobber seg gjennom de studiespesialiserende fagene i sitt eget tempo. Nettopp fordi senskadene han sliter med slettes ikke følger den normerte timeplanen.
- Noen dager kan det være et helvete bare det å ha på seg en genser. Det har vært et helvete uten like i snart fire år, forteller han.
Legene vet ikke hvorfor han har det sånn.
- En forklaring på smertene kan være at kroppen har vært utsatt for så mye at nervesystemet er helt ute å kjøre.
Seks hjerneoperasjoner, stråling og cellegift er det han sikter til. Det var det som i sin tid måtte til for å få Amund kreftfri.
- Jeg var ni år og skulle på mitt aller første svømmestevne. Jeg var veldig aktiv både innen svømming og fotball på den tiden. Jeg gledet meg veldig til turen og til å overnatte uten foreldre for første gang. Jeg kjente meg litt småkvalm og uggen allerede den morgenen, men dro likevel. Plutselig fikk jeg ekstrem hodepine og begynte å kaste opp.
Miriam fikk brystkreft som 26-åring: – Jeg velger å fokusere på det positive
Live (19) ville ikke bli minnet på sorgen. Så ble hun med på Rosa Sløyfe-løpet
Oppdaget i tide
Omgangssyke tenkte legevakta, men hodesmertene ga seg ikke. Til slutt måtte Amund legges inn på sykehus.
- Hodepinen føltes som ei klo som tok tak i hjernen. De tok en MR-undersøkelse og fant en svulst midt i skallen.
Heldigvis for Amund ble svulsten oppdaget i tide, og etter behandlingen ble han kreftfri.
- Man tenker fort at kreftfri betyr at man er frisk. Drøyt et år etter jeg ble kreftfri begynte jeg å merke senskadene.
På den tiden var Amund konkurransesvømmer.
- Favorittøvelsen min var butterfly. Og på det siste stevnet jeg deltok på klarte jeg nesten ikke å fullføre 50 meter butterfly. Jeg ble veldig sliten. Høsten 2010 deltok jeg på ei fotballturnering. Vi spilte tre, fire kamper. Jeg fikk skikkelig vondt i venstre del av ryggen. Det utvidet seg senere til hele ryggen, og deretter til fronten.
De svettet for kreftsaken - havnet på landets toppliste
Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no
Mistet kontrollen over beina
På leirskola i 7. klasse mistet han kontrollen over lårene.
- Jeg husker ennå at jeg ropte til mamma: «Nå kan jeg ikke røre beina». Det var helt snålt. Ordet lam blir riktig, men ikke helt.
Legene utelukket tilbakefall av kreften, og Amund begynte på rehabilitering.
- Etter to og ei halv uke med trening greide jeg igjen å flytte beina. Til slutt kunne jeg gå igjen, men det var alt. Hvis noen satte en fotball foran meg så klarte jeg ikke å sparke den. Så jeg måtte lære meg alt på nytt. Sykle, løpe, jogge. Halvannet år senere var alt på plass igjen.
I 2014 kom smertene tilbake.
- Bare det å begynne på skolen var en kamp. Vi måtte finne ut hvordan vi kunne gjøre det uten å drepe meg. Jeg må skryte av Thora Storm som er fantastiske på å tilrettelegge. De har svarene med en gang.
Dette semesteret tar han matte, historie, norsk og samfunnsfag. Og det holder i massevis.
- Rent formelt har man fem år på seg for å fullføre videregående skole. Kanskje jeg rekker det.
Eirin (24) jobber med å ta vare på folks hjerter
Ingen «stakkars Amund»
Amund har langt fra hatt den en kaller en normal barndom, likevel er smilet hans det første en får øye på.
- Det har alltid vært min måte å takle dette på. Jeg ønsker aldri å høre noen si «stakkars Amund» eller føle at noen synes direkte synd på deg. Det er ikke lenge siden jeg hadde et skikkelig sammenbrudd, men det er noe jeg ønsker å takle på egenhånd. Når jeg først klarer å være på skolen eller med venner så vil jeg ikke at dette skal være fokus.
Amund har engasjert seg i organisasjonen Ung kreft, og har selv opplevd at gode venner og unge mennesker har mistet livet til kreft.
- Jeg har også bestevenner som sliter med kjempestore senskader etter kreft.
Han hater å høre noen omtale kreften som noe man enten taper eller vinner over.
- «Han tapte kampen mot kreften» føles bare uverdig. Det er ikke en kamp, men en brutal og urettferdig sykdom som rammer blindt. Tapt eller vunnet er så polarisert, det stemmer ikke. Det samme gjelder når noen sier man er frisk etter å ha hatt kreft. Mange blir ikke friske, de blir kreftfrie.
Jøran (25) «går for kreft»: Har allerede slått fjorårets rekord
Siden dette er et tema som står Amund nært har han oppfordret Elverumsrussen, eller Elvis-russen om du vil, til å samle inn mer penger enn det russen på Thora Storm klarer. Gjør de det hopper han i Glomma på julaften.