I 2015 ble 59 kvinner under 35 år rammet av kreft, ifølge tall fra Kreftregisteret.
Det er med andre ord viktig å sjekke seg, selv om man er ung.
– Merker du noe uvanlig, ta kontakt med fastlegen, er anbefalingen fra seksjonssjef Else Støring i Kreftlinja.
Miriam Orstad fra Jæren merket kulen ved en tilfeldighet da hun var 26 år gammel.
– Jeg forventet ikke å bli syk. Man tror jo at man er udødelig, sier hun.
Live (19) ville ikke bli minnet på sorgen. Så ble hun med på Rosa Sløyfe-løpet
Dårlig følelse
Miriam har siden barndommen blitt fortalt at hun må ta vare på huden sin. Derfor har hun alltid smørt seg inn med body lotion, og det var også slik hun fant kulen, som viste seg å inneholde kreft.
Først tenkte hun at kulen kunne ha kommet i forbindelse med syklusen, men da den vokste, gikk hun til legen.
– Man er avhengig av å ha en fastlege som tar deg på alvor, og der var jeg utrolig heldig.
Hun tok ultralyd og mammografi, og en uke senere tok hun vevsprøve. Da begynte hun å ane at noe ikke var slik det skulle.
– Jeg hadde en dårlig følelse. Det var akkurat som at den grove nålen gjorde kulen mer hissig, og på et tidspunkt var jeg sikker på at kreften hadde spredt seg til hele brystet.
Mistanken stemte
Orstads mistanker viste seg å være sanne. Tre uker etter vevsprøven kom resultatene - Miriam hadde kreft.
To uker etter diagnosen, ble hun operert. På sykehuset beklaget de at det tok så lang tid.
Da hun våknet fra operasjonen, har hun et minne hun husker godt.
– Jeg vet ikke om jeg har drømt det, men jeg husker en sykepleier som hadde et så utrolig behagelig vesen at hun kan sammenlignes med en engel, hun hadde praktisk talt glorie.
Sykepleieren fortalte at det ikke var spredning.
– Det var deilig å høre.
- Tror vi hadde fått reaksjoner om de ikke ble hengt opp
Tilbake på studiet etter seks måneder
Høyre bryst ble fjernet. Det er vanlig på yngre pasienter. Orstads krefttype var veldig aggressiv, så det var flaks at det ble oppdaget tidlig.
– På kort tid vokste klumpen fra noen få millimeter til 2,2 centimeter.
Men etter operasjonen ventet halvannet år med behandling. Orstad fikk råd fra legen om å ta ett års permisjon fra sykepleiestudiet, men allerede etter seks måneder var hun tilbake.
– Jeg måtte prøve. Den første praksisen fikk jeg ikke med meg, da var jeg på cellegift, men jeg ville ikke la sykdommen forsinke meg. Jeg ville ha noe normalt å gå til.
Selv om at hun klarte det, og fullførte studiet et halvt år etter resten av kullet, innrømmer hun at det var tungt.
– Det var beintøft.
Hun ser likevel det positive i at hun måtte bruke litt lengre tid på studiet.
– Da fikk jeg dra på utveksling til Afrika, og hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg ikke tatt med broren min dit i 2014. Da hadde ikke han møtt henne som i dag er kona hans.
- Jeg får blikk hele tiden. Jeg merker når folk ser på meg
Hjelper andre med brystproteser
Hun prøvde seg som sykepleier i ulike turnusstillinger, men det ble for tøft. Nå jobber hun på NorEngros Helsebutikk ved SUS på dagtid og hjelper brystkreftrammede med å finne brystproteser.
– Det hjelper ekstremt. Nå har jeg jobbet her i to år uten en eneste sykemelding.
Hun håper likevel at hun kan returnere til turnusarbeidet en dag.
– Jeg brenner for yrket mitt, og stortrives sammen med pasienter.
Fokuserer på det positive
At hun er glad i livet, er det ingen tvil om. Etter behandlingen har hun valgt å fokusere på det positive.
– Jeg prøver å finne noe bra i enhver situasjon. Det er klart jeg har tunge dager, men jeg prøver å være åpen og snakke om ting.
Selv om at Orstad er takknemlig for at hun lever, kjenner hun av og til på at hun er redd for å juble for høyt.
– Det føles av og til ut som at jeg ikke helt tør å være lykkelig, som om at neste smell er like rundt hjørnet, sier hun med tårer i øynene.