- Det var grusomt. Jeg har aldri stått i en slik situasjon før. Siden den gang har jeg hatt en konstant frykt for å bli utestengt på dagen, når som helst. Det er vanskelig å forberede seg på en kamp, når du ikke aner når den kommer.
I begynnelsen av høstens semester ved NTNU, fikk «Mari» et brev fra instituttet hun studerer ved. Der sto det at hun var mistenkt for fusk ved ulovlig samarbeid under en eksamen hun tok under vårsemesteret.
Det var da det Mari sier at hun opplever som psykisk terror, begynte.
Rekordmange mistenkt for juks - NTNU innrømmer å ha slettet uheldig eksamensråd
Felles øvingsnotater, snakk under eksamen
I vår var Mari andreårsstudent, og prøvde som alle andre studenter å forberede seg til eksamen. Biblioteket og lesesalen var stengt, forelesningene var digitale. Foreleserne oppfordret studentene til å støtte hverandre, hjelpe hverandre i den utfordrende tiden.
Trd.by kunne denne uken også fortelle at NTNU på sine nettsider oppfordret studentene til å snakke med en studievenn - under selve eksamen. Rådet var uheldig, bekrefter universitetet, og er fjernet.
Hvor går grensa, spør Mari. Når er det greit å ta en telefon, og når er det ikke greit?
- Vi hadde felles øvingsnotater, og øvde på de samme tingene. Da får du en felles forståelse av stoffet som kan ligne på hverandre.
I tillegg innrømmer Mari at hun og den samme studievennen snakket sammen under den aktuelle hjemmeeksamenen. Men ifølge Mari handlet det ikke om å få en A. Det handlet rett og slett om å rekke å bli ferdig.
- På hjemmeeksamenen fikk vi mange flere oppgaver, men akkurat like mye tid - fire timer. Siden vi har læreboka som hjelpemiddel, forventer de at vi kan mer. Men du rekker knapt å slå opp i boka en gang, mener Mari.
Dialogen med studievennen førte ikke til avskrift og plagiat, men diskusjoner om tolkning av oppgaver, mener Mari. Mente den andre det samme som henne, hadde hun skjønt oppgaven riktig?
- Det var av frykt for å ikke rekke å bli ferdig. Eksamensformen var ikke egnet som hjemmeeksamen. Vi var som prøvekaniner.
Mer juks avdekket i høyere utdanning
- Til tider tenker jeg, er det noen vits?
Da Mari fikk det første brevet fra NTNU, der det sto at hun var mistenkt for å fuske, ble hun bedt om å redegjøre skriftlig for hvordan dette kunne ha gått til. Da hun innså at instituttet mente hun hadde jukset med vilje, noe Mari tok med største alvor, la hun seg flat med én gang.
- Jeg visste med en gang at det ville være best å være ærlig, og sa at jeg hadde kommunisert med en annen under eksamenen. Det handlet jo ikke om klipp og lim, men om at vi to hadde støttet hverandre.
Instituttets svar var at de ønsket å annullere eksamensbesvarelsen, men ikke utestenge henne. Etter hvert dukket det opp et nytt brev fra instituttet, der det sto at de likevel ville vurdere utestenging.
- Jeg er redd for at de har lyst å sette et eksempel, medgir hun.
På det tidspunktet valgte Mari å engasjere en advokat, men har ikke hørt noe mer fra hverken NTNU eller klagenemnda. Det er det som er det verste, synes Mari.
- Om de tror at det jeg gjorde var et bevisst forsøk på å jukse, så må jeg ta den. Men det er tortur å ikke ane hvor saken står, og at det tar så lang tid. Fem måneder siden alt startet, to måneder siden siste brev, og frykten for å kunne potensielt bli utestengt når som helst.
- Hvordan er livet nå, midt oppi en ny eksamensperiode?
- Jeg har veldig mye angst. Jeg sover dårlig, og spiser lite. Til tider tenker jeg, er det noen vits? Hva om jeg blir utestengt?
Flere universiteter melder om økt eksamensfusk
NTNU: - Beklager lang saksbehandlingstid
NTNU ved prorektor for utdanning, Marit Reitan, har fått kommentere påstandene til Mari. Til det at Mari opplever ventingen på en avgjørelse i saken sin som «psykisk terror», kommenterer Reitan følgende i en e-post til Trd.by:
- I og med at jeg ikke vet hvilken sak det her er snakk om, kan jeg ikke kommentere denne saken eksplisitt, men det er riktig at det har tatt lang tid å behandle alle sakene. Dette skyldes den store saksmengden. Studentene ble i høst gjort oppmerksom på at det på grunn av stor saksmengde kunne ta 2–3 måneder før saken ble ferdigbehandlet.
- Hvor lang tid tar det å behandle en slik sak, og forstår dere at de som er mistenkt opplever denne tiden som tung?
- Jeg har stor forståelse for at studentene som er mistenkt for juks syns det er vanskelig å vente på en avgjørelse i saken, og vi må bare beklage den lange saksbehandlingstiden. Vi ønsker å behandle sakene så raskt vi kan og har prioritert dette arbeidet høyt i hele høst.
Nye studenter har det verst: - Disse tallene er skumle og bekymringsverdige
Advokat: - Ikke uvanlig at klienter gråter
Snorre A. Kristiansen ved Advokatfirmaet Nidaros DA bistår mange studenter som er mistenkt for å fuske på eksamen. Han vil ikke kommentere enkeltsaker, men uttaler seg til Trd.by på generelt grunnlag.
- Det å være mistenkt for fusk er mildt sagt stigmatiserende og ubehagelig for en student. Det kan ha enorme konsekvenser for den det gjelder, spesielt om man blir utestengt.
- Det er ikke uvanlig at klienter gråter på telefonen til oss, men med studentene er det veldig utbredt. De har det rett og slett forferdelig. Og midt oppi dette, skal de gjerne prestere på andre eksamener. De er i en ekstrem stressituasjon, sier Kristiansen.
BI-studenter i Trondheim reagerer på varsel om tilfeldig testing: - Ingen er gira på å jukse seg fram
- Prosessen og ventingen er en straff i seg selv
Nå håper Mari på et svar, slik at uvissheten er over.
- Studenter må forholde seg til strenge tidsfrister i alle sammenhenger, men det virker som om universitetet kan få holde på så lenge de vil.
Mari understreker at hun elsker å være student, og at hun er glad i å studere ved NTNU. Hun har forståelse for at ting tar tid, spesielt når det er så mange tilfeller med mistanke om fusk. Men hun trenger å vite.
- Til tider holder jeg på å gå bananas, denne prosessen og ventingen er en straff i seg selv. Jeg synes ikke synd på meg selv. Men jeg trenger å vite - dette har store konsekvenser for livet mitt.
- Ikke oppsiktsvekkende at vårens eksamen ikke ble optimal
Både Mari og advokat Kristiansen uttrykker skepsis til årets eksamensgjennomføring. NTNU selv sier at de gjorde så godt de kunne da alt plutselig ble stengt ned i mars.
- Hvor godt forberedt var dere på NTNU foran årets eksamensavvikling?
- Vi var ikke forberedt på vårens omlegging i det hele tatt. Planleggingen av eksamen ved NTNU er svært omfattende. Den første delen av eksamensplanleggingen gjøres halvannet år i forvegen. Det vil si at arbeidet med eksamen for våren 2020 ble påbegynt i januar 2019. Da bestemmes det hvilken eksamensform som skal benyttes for hvert emne. Hoveddelen av eksamensplanleggingen for vårsemesteret starter i midten av desember og pågår hele våren, skriver Reitan.
- Da alt ble stengt ned i mars, måtte vi legge om alle eksamener i løpet av fem uker. Det er ikke oppsiktsvekkende at vårens eksamen ikke ble optimal. Det som er oppsiktsvekkende er at vi klarte å legge om så godt som alle eksamener og at studentene derfor kunne fortsette sin utdannelse uten forsinkelser.
- Uansett forsvarer ikke omleggingen av eksamen juks.
- Studenten sier at «det virker som om universitetet kan få holde på så lenge de vil». Hva er fristene for å få et svar?
- Det er ingen fast frist for behandling av slike saker, men de skal behandles «uten ugrunnet opphold». I dette ligger at saken skal være godt opplyst og grundig forberedt og avgjøres så snart som mulig.
- Finnes det noen ankemulighet?
- Et eventuelt vedtak i klagenemnda ved NTNU kan påklages til en nasjonal felles klagenemnd i universitets- og høyskolesektoren.