Rutzen forsker på hvithaien, noe som innebærer at han ubeskyttet svømmer rundt med rovdyret.
- Det finnes ikke noe universitet der du kan lære om hvithaien. Det er lite som er kjent om deres formering eller migreringsvaner, sier sørafrikaneren til Trd.by.
Selfier er dødeligere enn haier
Lang fartstid med haien
Han begynte å observere hvithaien allerede i 1994, da han fikk seg jobb som kaptein på en båt som ga folk muligheten til å svømme med hvithai, riktignok i et bur.
- Da innså jeg at det var nødvendig å komme ned i vannet sammen med dem for å forstå dem bedre. Jeg lærte at de ikke er tankeløse mordere slik de blir framstilt på film, men de har faktisk veldig komplekse sosiale strukturer.
- Hva gjør du før du skal i vannet med haiene?
- Mange forberedelser. Jeg tenker gjennom scenariet med haien først, hvor jeg forsikrer meg om at jeg bare jobber med rolige dyr, og så forsøker jeg å være forsiktig og ha respekt. Det er veldig viktig å ikke true eller jage, på lik linje som å ikke svømme avgårde som et bytte.
- Hva går gjennom hodet ditt når du er i vannet?
- Da føler jeg meg priviligert for å få være der, samtidig som jeg nyter deres nærvær.
Ny forskning viser at dette kan gi deg alderstegn
Truet dyreart
Dette er Rutzens første besøk i Norge, og han mener hvithaiens utfordringer også er relevant for oss i Norge. Selv om den er en effektiv rovfisk er den truet, blant annet på grunn av overfiske, ødeleggelse av levested og matmangel.
- Hvithaien er et viktig rovdyr i havet vårt. Jeg prøver å lære folk over hele verden at det er viktig å beskytte hvithaien, framfor å frykte den. Vi lever alle på en planet, så hvis alle kan forstå truslene til havene og dyrene kan vi jobbe sammen for å beskytte dem.
- Hva kan man som privatperson gjøre for å beskytte haien?
- Man bør unngå å kjøpe produkter laget av hai. For eksempel kan haitenner og bein brukes i ulike produkter. Man kan også støtte haiturismen. På den måten blir haien mer verdt i live, enn død.
Rutzen forklarer også at flere myndigheter rundt om i verden forsøker å holde haien unna strandene ved hjelp av metoder som kan være skadelig for havlivet, og at råder derfor til å ikke bruke disse strendene.
I tillegg til Rutzen kommer Cecilie Skog og Lars Monsen til «Man in Extreme Environments». Cecilie Skog har gått på ski både til Nordpolen og Sørpolen, og har også besteget «The Seven Summits». Det vil si det høyeste fjellet på hvert av verdens sju kontinenter.
Lars Monsen er også kjent for mange, og er kanskje en av dem som har inspirert flest nordmenn til å oppdage villmarkingen i seg selv. Blant annet gjennom hans programmer på NRK, som «Ingen grenser».
Hunkjønn er på vei ut i Trondheim
Må trø ut i det ukjente
Arrangementet «Man in Extreme Environments» kom etter en idé av Svein Erik Gaustad. Han jobber som forsker på NTNU ved Cardiac Exercise Research Group (CERG).
- Jeg kom på ideen i 2010, og jeg ville prøve å finne linken mellom forskningen og det ekstreme.
Gaustad viser til at forskere gjerne utøver ekstremsport i sine studier. Enten det er å gå på Mount Everst for å teste ulike tekniske duppeditter eller om de dykker med hvithaier som Rutzen gjør.
- De må tørre å trø ut i det ukjente, og ofte må de endre opprinnelig plan og noen ganger improvisere underveis.
I tillegg håper han at arrangementet kan være en motivasjon til tiltak mot en av våre største utfordringer nå til dag. Nemlig at vi sitter alt for mye stille.
- Kanskje dette arrangementet kan gi den ekstra lille motivasjonen man trenger for å bevege seg mer. Men det handler også om å gjøre en kul greie for byen. Du kan se på det som en julegave til Trondheim.
Arrangementet holder fredag klokka 19.00 til 23.00 i Storsalen på Studentersamfunnet.