- Vi skulle teste barn helt ned i tre års alder, og måtte derfor lage en test som ville fungere også med helt små barn. Eksperimentet ble derfor utformet som et slags spill, der testpersonene fikk se bilder av objekter, som for eksempel en grønn og en blå flaske, forklarer postdoktor og språkforsker ved NTNU, Guro Busterud.
Deretter forsvant ett av objektene, og da barna fortalte hva som forsvant, sa de for eksempel «den grønne flaska» - eller «flasken».
Busterud og NTNU-professoren Terje Lohndal har undersøkt grammatiske kjønn i Trondheim, og det var kun ved hunkjønnsord forskerne fant endringene. I studien har de sett på valg av ubestemte artikler, som en, ei eller et. I tillegg har de studert bruken av hunkjønn i bestemt form - som i «den glade jenten» eller «den glade jenta».
Fem ulike aldersgrupper ble testet, med barn fra barnehagealder til voksne mellom 30 og 60 år. Resultatene kom veldig overraskende på forskerne.
- De to yngste gruppene, med deltakere i alderen tre til seks-syv år, sa så å si ikke «ei» i det hele tatt. Det gjorde de derimot i noe større grad i Tromsø, forklarer Busterud.
Også blant de eldre var forskjellene store mellom Trondheim og Tromsø. I voksengruppen i Trondheim brukte 35 prosent ei-artikkelen, mot 100 prosent i Tromsø. Da oppstår et et bøyningssystem der man sier en jente – jenta. Altså har man hankjønnsartikkel, men hunkjønnsending.
Disse nettadressene får du ikke lov å registrere
- Ringer som brer seg i vann
Det var Marit Westergard og Yulia Rodina ved Universitetet i Tromsø (UiT) som satte i gang med undersøkelsene av grammatisk kjønn i Tromsø. Prosjektet ble også utvidet til Trondheim, der NTNU-kollegene Guro Busterud og Terje Lohndal har ledet forskningen. Det er første gang en slik kartlegging av språk gjennomføres med bruk av eksperimentell metode i Trondheim, og funnene fra de to byene kan derfor sammenlignes direkte.
- Arbeidshypotesen vår er at det er geografisk nærhet til Oslo som påvirker. Vi tror at dette er et fenomen og et urbant trekk som hopper mellom storbyene, sier Busterud.
Under forskningen er det byspråket som har blitt testet, men språkforskerne mener det også hadde vært interessant å se på forskjeller mellom for eksempel Trondheim og steder utenfor storbyen.
- Det interessante er at det ofte er forskjellig bruk av språk i by og bygd. Trender starter som regel i byen, og vi kan se for oss at dette sprer seg til utenfor Trondheim også.
Språkforskeren forklarer at det lenge har vært dokumentert liten bruk av ei-artikkelen blant unge i Oslo. Som ringer i vann brer tendensene seg fra Oslo over til andre store byer, og siden Trondheim ligger nærmere Oslo enn Tromsø, og i tillegg er en større by, kan kanskje det forklare hvorfor vi ser at endringen har kommet lengre her enn i Tromsø.
- En vanlig oppfatning er at trondheimsdialekten har mye hunkjønn, og at dette står sterkt i den trønderske dialekten. Derfor ble vi veldig overrasket selv, sier Busterud.
- Hva betyr det for språket vårt om grammatisk hunkjønn dør ut?
- Det er klart at mange knytter sterke følelser til dialekt, og som vil synes at dette er trist og et tap. Som språkforsker synes jeg derimot det er veldig interessant å kunne observere en pågående språkendring, sier Busterud.
Har du hørt om disse ordene for fyllesyke?
Beveger oss mot Bergen
Forskningen viser også at bruken av a-ending er i endring. I Trondheim viser det seg at stadig flere i de lavere aldersgruppene i undersøkelsen sier «jenten», og ikke «jenta». Forskningen tilsier at vi altså er på vei i retning bergensk, hvor de ikke har hunkjønn i dialekten i det hele tatt.
- Nytt i vår studie er at dataene tyder på en begynnende endring for bestemt form, ved at de yngste informantene bruker hankjønnsending også i bestemt form: en jente – jenten. I Tromsø kan det se ut til at ei-bruken er på vei ut, men i Trondheim begynner bruken av a-endinger å forsvinne også, forklarer Busterud.
- Er vi i ferd med å begynne å snakke som bergenserne?
- På sett og vis kan vi si det, men med påvirkning fra Oslo vil alle bevege seg mot Bergen, Oslo inkludert. Vi påvirkes av østnorsk, men ender med et system som er likt systemet de allerede har i bergensdialekten, forklarer Busterud.
- Jeg kan se for meg at bergenserne hadde likt det om alle hadde begynt å snakke som dem, spøker språkforskeren.
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook