Vi har altså kommet til den tida på året hvor alle endelig viser sitt sanne, beste seg.

Ja, sukkerstoppen er på igjen. Nå skal vi begynne å spise fisk to-tre ganger i uka. Det skal drikkes mindre Pepsi, spises godteri kun på lørdager og vi skal drikke mye mer vann. Joggeturer annen hver dag blir virkelig ikke noe problem, og vi skal dessuten sette av penger hver måned.

Abonnementet på treningssenteret som du satte på vent da livet ble «for travelt» er endelig fornyet igjen, og du ser frem mot en deilig, fresh start på året med gode, sunne valg. Vi skal bli flinkere til å tenke godt om andre, slutte å stresse, reise på flere turer, kose oss mer og være ei god venninne, en god forelder, en god søster eller bror, en god ektefelle og kjæreste. Generelt skal vi bli bedre mennesker alle sammen. Ja, i alle fall ut januar…

Hvis du som meg skriver lister over mål og ønsker for det nye året har vi kanskje litt å prate om, du og jeg. Jeg trenger i alle fall hjelp. Jeg har i lengden klart å holde to, kanskje tre, av x antall forsetter som jeg setter meg… og hvorfor er det egentlig sånn?

Jeg har kommet ned til en enkel liten sak, som jeg tror kan hjelpe meg å nå de målene jeg setter meg, og det er å være bevisst på mitt hvorfor.

Hvorfor er dette et nyttårsforsett jeg har? Hva er motivasjonen og motivet, og hva er det jeg ønsker å oppnå ved å sette meg disse målene? Hvorfor ønsker jeg egentlig dette?

De målene jeg setter meg er som regel rotfestet i en visjon om hvordan jeg enten ønsker å være eller hvordan jeg ønsker å leve. Det er, kort sagt, en visjon av det jeg anser som mitt optimale liv, eventuelt veien dit.

Ofte handler jo dette om å få det bedre med meg selv – være det å kjenne meg mer sterk i kropp, i sinn, relasjonelt eller i det rent psykologiske og mentale. Det handler om å vokse som menneske og være i bevegelse og vekst. Bare slik vet jeg at jeg stadig stopper opp og er bevisst på meg selv – bevisst på hvor jeg er, hva jeg føler og hvor jeg er på vei.

Så når jeg da har satt meg disse målene, og funnet frem til motivasjonen bak, stilt meg spørsmålene og brutt ned punktene – og besvart meg selv hvorfor jeg ønsker dette, så må vi gå videre til det neste spørsmålet:

Ja, dere. Hvordan? Hvordan skal jeg klare å oppnå mine mål og forsetter? Hvordan skal jeg klare å stå i de målene jeg har satt meg uten å gi opp midt i februar fordi året er så alt for langt… ?

En av måtene du kan angripe nyttårsforsettene på tror jeg må være nettopp det å se tilbake til det første spørsmålet igjen. Ja, se tilbake på ditt hvorfor. For uten hvorfor vil det bli svært vanskelig å vite hvordan. Du må vite hvorfor du vil – og for å gjennomføre må du se det med et overblikk, se det i det store bildet på et vis, og kjenne at dette er noe du ønsker - ikke bare i nuet - men fordi du faktisk har en fremtidig tanke og visjon over hvorfor dette er noe du ønsker å oppnå.

Så har du kanskje besvart ditt hvorfor, men hvordan kan for eksempel være å notere deg, svart på hvitt, hvorfor du gjør det. Når du da tviler eller kjenner at viljen svekker, kan du åpne notatene eller papiret og lese ditt hvorfor. Da er det lettere å stå i det, for viljen din – i det store og det hele – står skrevet svart på hvitt!

Til slutt, fortsatt med tanke på hvordan, er å sette seg realistiske mål. Her har jeg brent meg tusen ganger. Det er klart man skal strekke seg litt – ja, og kanskje til og med velge noen mål der du faktisk må streve litt. Det tør jeg påstå er sunt for deg! Men velg også mål som du vet er mulig for deg å oppnå. Mestring vil motivere deg, nemlig. Sukkerstopp hele året? Ok, vel, kanskje klarer du det, det skal jeg ikke si at du ikke gjør. Men hva med å starte med «sukkerstopp hele januar?» til å begynne med? Eller til og med «sukkerstopp hele første uka» eller «alle dager bortsett fra lørdager?» Det er altså ikke farlig å sette deg mål som du kanskje vet at du skal kunne klare, for så å strekke seg lengre og utvide målene.

Jeg elsker å skrive lister, og nyttårsforsetter er noe jeg skriver hvert eneste år og i ulike kategorier. Jeg har mange tanker og drømmer om hvordan ting skal bli, og ofte er det mål jeg setter meg som jeg ikke klarte engang. Og så har jeg bare kommet frem til at det går helt fint! Noen mål huker jeg av og smiler stolt over. Andre gir jeg slipp på, eller tar med meg som nytt mål for nytt år. Verre er det ikke. For kanskje var ikke motivasjonen så stor som jeg kanskje trodde.

Jeg syns det er noe svært motiverende og helt spesielt med et nytt år. I det rent kronologiske så er det ikke noe veldig spesielt og revolusjonerende med det å endre dato fra 2019-2020, sånn egentlig. Det skjer ikke annet enn at natt blir til dag, og at dagen vi våkner opp til er den første av et nytt år.

Men det er i oss mennesker den tanken om det nye ligger. Det er i oss og våre tanker om å starte på nytt som motiverer og inspirerer hverandre til å prøve på nytt, hviske ut arkene og begynne på en ny setning. Det ligger et håp i det. Det er vi, som en kollektiv helhet, som gir både oss selv og andre nye sjanser i møte med et nytt år.

Det er en forfriskende og deilig tanke, syns jeg. Jeg elsker blanke ark. Jeg elsker mulighetene som står foran oss i møte med det som er nytt. La oss sammen, slik som i fjor, satse på gode drømmer og fremtidshåp i det året som nå er foran oss.

Mathilde skriver ukentlige debattinnlegg for Trd.by. Vil du lese flere innlegg, finner du dem her.