Hvor flink en elev er i matematikk, naturfag eller historie er i dagens samfunn avgjørende for om eleven kan få bli utdannet i det en ønsker. Kravene for å komme inn på høyere utdanning i Norge blir stadig høyere, samtidig som vi har en stor mangel på blant annet sykepleiere her i landet.

Videregående skole er for mange elever en evig runddans, fra elev til privatist, og flere titalls tusen i studielån senere, så kanskje en har klart å oppnå gode nok karakter for å komme inn på studiet som står øverst på lista.

Vi er alle forskjellige. For noen ligger det naturlig å oppnå høye karakterer, andre jobber like hardt men klarer ikke komme seg opp på sekseren som kreves. Det betyr ikke at elever uten toppkarakterer ikke vil gjøre det like godt i et bestemt yrke. Vi trenger å tenke nytt her i landet, det å kunne se bredere, se på helheten og ikke bare på karakteren. Det er så mange andre kvalifikasjoner enn å ha klart å oppnå toppkarakter i historie og naturfag som vil være viktig i et yrke.

Vi ønsker vel alle å møte en sykepleier som er et godt medmenneske og har en evne til å forstå mennesker, enn en som kun er god på papiret. Kunnskap er viktig, vi ønsker flinke medarbeidere som kan sitt fag, men ikke all kunnskap bør måles kun ut fra videregående-prestasjon. Poengberegningen for å komme inn på høyere utdanning bør etter min mening revurderes, et årsstudium eller annen høyere utdanning som er relevant for videre utdanning bør tas med i større grad enn videregåendefagene, da dette i mange tilfeller vil vise så mye mer av hvem søkeren er og hva søkeren kan. I dagens skolesystem er det å ha en bachelorgrad kun noen få studiepoeng, til tross for at det en tre-årig utdannelse.

Flere unge mennesker sliter med psykiske lidelser i Norge enn noen gang før, viser forskning. Utbrenthet og stress som fører til at mange gir opp på veien. Samfunnets høye krav til dagens unge skaper sykdom og håpløshet. Det er ikke de unge som legger opp til dette presset selv, det er skolesystemene som har mye av skylden her. I dagens skolesystem lærer de unge fort hvor viktig en karakter er for fremtiden og at karakteren ikke er god nok før den nærmer seg toppen av skalaen.

De unge er vår fremtid, vi må investere i de unge, ikke dytte de bort.

Et samfunn der det er plass til alle og ikke bare toppkarakter-elevene. Vi trenger et system som tar med andre faktorer enn karakterer i vurderingen. Motivasjonen og interessen for studiet bør være sentrale punkt her. Karakterkravene for å komme inn på høyere utdanning blir høyere for hvert år, flere søker seg inn enn før og med det blir konkurransen også hardere.

I visse yrker er det viktig at en er god i matematikk, i andre en forutsetning å være flink i norskfaget. Men jeg tørr påstå at det er i svært få yrker det vil være en viktig faktor å ha toppkarakter i absolutt alle videregåendefag, da andre faktorer som motivasjon og medmenneskelighet vil være mye viktigere videre i utdanningen og livet generelt. Prestasjon er viktig og krav må stilles til hver enkelt elev, men en karakter alene viser ikke hvem du er og hva du kan. En sensor som bestemmer om du er god nok og et tall som avgjør fremtiden din, er det virkelig sånn vi vil ha det?

Min mening er at vi i Norge er for trangsynte, vi trenger kunnskap, vi trenger flinke folk i mange forskjellige yrker og vi trenger engasjerte unge mennesker som kan føre skuta videre. Vi trenger et system som ser på helheten, et system der høyere utdanning gir flere studiepoeng enn nå i dag og et system som gir plass til flere unge.