Dere trenger ikke tro meg, men jeg så 66.67 prosent av den første sesongen på bestilling fra arbeidsgiveren min. Og jeg tror at krinken (NRK, for de uinnvidde) har produsert en serie som framstiller virkeligheten slik den faktisk kan være.

Noe som uroer meg.

Det er ikke det at fanteri i fylla er et nytt fenomen. Om du ikke har en i vennegjengen som har funnet på ting i hjemme-rappet, brennevinspåvirket tilstand som ikke egentlig blir morsomt før fire år senere (tragedie + tid), så betyr det sannsynligvis at det er deg.

Men i dag har vi teknologi som kan krystallisere feil-tråkk langt mer enn hva rykter og olme blikk i skolegården kan by på.

Ungdommen konsumerer alkohol og gir etter for kjødets lyst. Intet nytt. Men at klassekamerater/forbundsfeller utfører de eskalerende handlingene med å filme og å legge det ut i sosiale medier, kan raskt bety en sosial svartedauden for alle involverte.

I et sekund er det fristende å avfeie det «Nudes» fremstiller ved å anse det som hårreisende adferd, unntak som bekrefter regler og en tier på dårlig karma-skalaen. Men det hender altså. At noen gjør opptak av hva vi tror vi gjør i enerom, og i forlengelsen misbruker informasjonen. Noe som videre kan skape ringvirkninger som ikke går bort med såpe og vann.

Resultatet er det eneste som viser seg å være stabilt: Offentlig fornedrelse for de involverte.

Hvordan noen kan rasjonalisere sånt ved å argumentere med slikt som «bare for moro» og «viste det bare ti noen få» går forbi min stand og moral. Og jeg er neppe et særlig mer moralsk vesen enn folk flest.

Det fins grader av misbruk – noe som selvsagt ikke unnskylder eller ufarliggjør hverken det ene eller det andre. Så enten man fotograferer noen som er lykkelig uvitende eller lurer seg til å ta vare på og spre noe som noen har sendt oss av egen vilje, men som etter få sekunder med tung pust skal fordufte med Snapchat eller Instagrams bombevarsel, så er begge etiske kardinalsynder.

En slags «kiss and tell» – ganger femti tusen – som kan få store juridiske følger.

Det handler ikke om hvor følsomme vi er som individer, men heller om å la det private forbli privat. Og jo mindre påkledde vi er, jo mer sårbare blir vi.

Så kjære den oppvoksende slekt: Det er ingenting kult med å være ugrei. Ingen er perfekte, heldigvis, men å bryte loven for noen raske tomler opp på «my Story», er intet annet enn destruerende for alle parter.

Spesielt for ofrene.

Så la oss tenke oss om.