Jeg skriver stadig tekster om menneskelige relasjoner. Jeg skriver mye om tilhørighet, kommunikasjon, selvverd, tekster som handler om hvordan å være sitt beste «jeg» og hvor viktig det er å fylle seg med mennesker som ønsker og søker det beste i deg.

Dette er noe jeg anser som enormt viktig i livet. Man kan fylle timer, dager, uker, måneder og år med overfladiske ting. Man kan fylle det med trening, hobbyer, jobb, serier og tv, spill, kunst... alt mulig, egentlig. Mye av det tar tid. Og mye er ting som gir mye glede, som inspirerer, som gjør at man kjenner at man lever.

Men det er likevel ingenting som er viktigere eller mer verdifullt enn relasjonene dine. Jeg anser relasjoner som min mest dyrebare skatt i livet. Jeg kan være glad i tingene mine. I penger. I prestasjon. I utseende. I materialisme. Men ingenting kan ta plassen til menneskene man deler livene sine med.

Jeg anser meg selv som enormt velsigna når det kommer til relasjoner, men ikke fordi jeg har hatt flaks. Jeg vet at relasjoner er noe man må være med å investere i - tid, kjærlighet, respekt. Gode relasjoner krever gjensidighet. Gode relasjoner krever vilje. Gode relasjoner krever prioritering og tilgivelse.

Jeg kan bare ikke få sagt det nok: hvor utrolig viktig det er å velge mennesker i livet ditt som gjør deg godt og som bygger deg opp. Velg mennesker som søker det samme som deg i livet, som har de samme verdiene og det samme ønske om å bygge dypere relasjon med deg. Jeg tror ikke det er noe feil å velge å la usunne eller vonde relasjoner gå. Jeg tror det kun er å ta et steg nærmere den fremtiden du fortjener og faktisk ønsker å skape for deg selv.

Vi mennesker er ulike og vi kommer fra ulike bakgrunner. Og enkelte mennesker «connecter» man mer med, og andre er man kanskje så ulike at man kanskje ikke helt forstår hverandre. Noen relasjoner krever hardt arbeid. Og det harde arbeidet, den harde innsatsen, er verdt alt, fordi viljen er der. Begge ønsker å stå sammen. Men om viljen ikke er tosidig, om relasjoner blir mer vond enn oppløftende, er det faktisk ikke noe skam i å gå videre. Jeg tror så absolutt at det er viktig å være bevisst hvilke mennesker du deler livet ditt med - ikke bare som ektefelle eller bestevenn, men med de menneskene du gir tilgang til ditt indre liv.

Så kan du jo tenke deg litt om og se deg i speilet: er jeg den vennen, ektefellen, kjæresten som denne personen trenger nå? Kan jeg gi mer av meg selv for at denne relasjonen kan bli styrket? Jeg tror nemlig at et fokus på seg selv vil være kjernen og nøkkelen til gode relasjoner. Søk å vær en god venn, en god samtalepartner, en god lytter. Søk å still opp og gjør det lille ekstra. Så skal du se at de menneskene med samme fokus snart bygges opp rundt deg som en del av ditt liv.

Hvordan finne gode relasjoner? Hvordan bygge vennskap? Jeg tror det starter med deg selv, jeg. Nok en klisjé, men det er en grunn til at enkelte klisjeer gjentas. De er sanne. Ikke let etter gode relasjoner rundt deg, let heller etter hva du kan gjøre i deg selv for å skape gode relasjoner med menneskene du har i livet ditt! Jeg tror det er litt det samme som om man søker etter noen å gifte seg med eller er på utkikk etter en kjæreste. Det er fort gjort å lete etter de som er «bra nok». Det er fort gjort å lete etter noen som fyller alle kriterier.

Men som en jeg ser opp til sa en gang: I stedet for å lete etter den «rette», fokuser heller på å vær «den rette». Fokuser heller på det å bli det mennesket som du ønsker å være. Fokuser på å bli det menneske som du selv ønsker å finne og dele livet ditt med. Bygg deg en grunnmur og et fundament. Bygg karakter og integritet. Jeg tror nemlig vi tiltrekkes av de menneskene med samme tanker og verdier som oss selv.

Fokuserer du kun på å lete etter andre tror jeg du glemmer å pleie ditt eget indre. Og om en potensiell ektefelle da en dag tusler forbi er det ikke sikkert vedkommende oppdager deg en gang, fordi du ikke har bygget integritet i deg selv - du har bare lett etter alt annet og vært opptatt av ytre faktorer og kvaliteter i et annet menneske, og glemt at den viktigste relasjonen du har i livet faktisk er deg selv. Kanskje er vedkommende akkurat det du vil ha, men du er ikke det han eller hun vil ha. Du glemte deg selv i det hele. Jeg tror det å lære å elske faktisk er å søke det beste i seg selv og videre bruke dette til å bygge relasjoner, være det gamle relasjoner eller bygge fundamentet i nye. Eliminerer du vennskap ut i fra hvilke kvaliteter de har og ut i fra deres personlighet? (How's that workin' out for ya?) Hva med å speilvende relasjonssituasjonen din litt, og tenk litt mer sånn: Jeg skal være en god venn. Jeg skal være tilgivende. Tolerant. Respektfull. Forståelsesfull. Støttende. Jeg skal gi uten å forvente å få. Jeg skal gi av en ubetinget kjærlighet til deg. Jeg skal gi mitt beste meg til deg.

… that's it. Uten å kreve noe tilbake. Uten å forvente tosidighet. Uten å kreve noe som helst. Vær den vennen du leter etter. Vær det menneske som du søker å ha i livet ditt. Så skal du se at du snart bygger deg et liv med mennesker som har de samme tankene og verdiene som deg selv. Men du må, slik Michael Jackson sa (sang): «Start with the man in the mirror» – som altså, om du ikke skjønte sangen, er deg selv. Du må starte med deg selv – den viktigste relasjonen i livet ditt. Og hvordan du gjør det er faktisk helt opp til deg selv.

Mathilde skriver ukentlige debattinnlegg for Trd.by. Vil du lese flere innlegg, finner du dem her.