De siste tre saueklipp-sesongene har Anne-Lise Haugdahl Humstad tilbragt i New Zealand, der hun til daglig jobber hos Paewai-Mulling Shearing i Dannevirke på Nord-Øya. Nå er hun på øya for fjerde gang.

- Her har jeg jobb på ulike gårder i området, med alt fra 500 til omtrent 10000 sau.

- Hvordan havnet du i New Zealand?

- Jeg ble inspirert til å dra hit av andre klippere og én klippeinstruktør som er kiwi selv til å dra hit.

Anne-Lise er på den new zealandske-bedriftens første, rene kvinnelag. For henne er saueklipping både jobb og hobby. Foto: Privat

Rent jentelag for første gang

Arbeidsdagen består i at arbeidslag med klippere, ullsorterere og pressere reiser rundt på gårdene.

- Vi klipper ulla, sorterer den og presser til klosser på omtrent 200 kilo, såkalte «wool bales» og gjør de klare for transport til ullmottak. Denne uka har vi vært en jentegjeng med klippere for første gang i frimaets historie. Jeg var leder «ganger», og hadde med tre andre jenter.

Det var Emily fra Skottland, Karolin fra Tyskland og Inga Lill fra Norge.

- Vi klipte 821 dyr den første dagen. Henoldsvis 254, 231, 132 og 204.

Skuespiller Bjørn (28) fra Trondheim: Jeg pleier å si at jeg har boxerne mine i LA, og sokkene i Trondheim

Anne-Lise er på den new zealandske-bedriftens første, rene kvinnelag. Her sammen med resten av saueklippe-apparatet.

Men det er ikke bare jobb som fyller dagene til Anne-Lise. Helgene brukes nemlig til konkurranse, så saueklipp er både sport og jobb for jenta fra Åfjord.

- Første konkurranse er førstkommende søndag i Levin. Det blir spennende!

Konkurransene handler både om å klippe pent og raskt og dommere følger med underveis, samt tidtakere.

- Vi konkurrerer i ulike klasser etter nivå, men det er ikke egne dameklasser, så vi konkurrerer likt med gutta.

Anne-Lise har i tillegg til konkurransene i New Zealand, konkurrert i Skottland og Irland og fått med seg en del sløyfer tilbake til Norge.

Anne-Lise er ifølge fjorårets NM saueklipperen med best kvalitet i hele Norge, selv om det er noen som klipper raskere.

Øker på med rekorder

Anne-Lise har allerede utviklet seg mye, og har satt nye personlige rekorder.

- Jeg har gått fra cirka 210 til 260 dyr på en åttetimers dag, og fra cirka 50 og opp til 70 hver økt. En økt er på to timer.

- Stemmer det at du er Norges beste saueklipper?

Jeg vel den med best kvalitet, hvis man skal dømme ut fra forrige NM i oktober i fjor, men det er flere som er raskere enn meg.

Hun forklarer at for å bli god på å klippe sau må man klippe mye sau, men også reise ut i verden for å søke ny kunnskap.

- Man må høre på de rådene man får. Og ikke minst være tøff i hodet for dette er beinhardt fysisk arbeid som krever sin kvinne/mann. I 2017 klipte jeg cirka 12 000 dyr, og de kan være opp mot 130-140 kilo på det tyngste.

Hun legger til at snittvekta heldigvis er en del lavere, men at det blir uansett noen tonn tilsammen.

- Hva er gøy med saueklipping?

- At man aldri blir utlært og at det er et konkurranseaspekt. At man kan jobbe med dyr og at man er trøtt i både hode og kropp til kvelds – så man sover godt! Og at man kan reise til spennende steder og møte mange flotte mennesker.

- Hvordan er reaksjonene til folk når de hører hva du driver med?

- Til å begynne med var det mange som stusset, men tror nok de rundt meg har skjønt at klipping er noe jeg brenner for. Mange lurer også på hvordan jeg rekker alle de ulike tingene, men det er utrolig hva man rekker og orker når man driver med mange ting man synes er gøy og engasjerende.

Variert yrkesliv

Det er ikke bare saueklipping som preger dagene til Anne-Lise resten av året.

- Min far er gårdbruker, jeg er odelsjente, og deltar aktivt i gårdsarbeidet. I tillegg har jeg nettopp startet som kommunikasjonsmedarbeider på deltid hos Kuringen Bryggehotell i Åfjord. Det er en perle av en bedrift, så det blir spennende å bidra her framover.

Anne-Lise synes gårdslivet er veldig givende.

- Med dyr, varierte arbeidsdager og ikke minst mange muligheter. Vi jobber blant annet med gårdsmat, der kalvesalami, som mange har smakt på Åfjordspizzaen på Trøndersk Matfestival, og Pollenpust-honning er nøkkelelementer.

Hun mener New Zealand er et interessant land for de som er opptatt av landbruk.

- Det utrolig vakkert og interessant land med hyggelige folk, men på mange måter langt bak Norge i utvikling. For eksempel på mobilsignal og godt internett, returordning på flasker og det er veldig mange som røyker.

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook

Sånn ser sauens frisørstudio ut før det bræker løs.