1. januar 2017 innførtes den nye boliglånsforskriften. Det innebærer blant annet at bankene ikke får gi deg lån på mer enn fem ganger årsinntekten din.
Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, sier at det er tøffere enn før å komme inn på boligmarkedet, men at man ikke må gi opp boligdrømmen.
- Jeg misunner ikke de som er førstegangskjøpere i dagens marked. Høye boligpriser og strenge boliglånskrav gjør det vanskelig å realisere boligdrømmen, i hvert fall uten foreldrehjelp. Det er mulig å bli boligeier som ung i dag, men det krever planlegging og mye innsats. Ikke gi opp boligdrømmen, men forhast deg samtidig ikke inn på boligmarkedet. Det er viktig å huske på at du skal leve også. Så unngå å strekke den økonomiske strikken for langt i iveren etter å kjøpe din første leilighet, sier Reitan.
Merete og Ola kjøpte nylig bolig: - Jeg synes synd på de som ikke får hjelp til å komme inn på boligmarkedet
Må spare over 30.000 i måneden
Starter du sparingen i til egenkapital i dag, må du spare over 30.000 kroner i måneden om drømmen er å kjøpe en leilighet på 50kvm i Trondheim om ett år. Sparer du for å kjøpe den samme leiligheten om ti år, holder det med litt over 4000 kroner i måneden. Med andre ord må de aller fleste unge få hjelp av foreldrene sine for å nå boligdrømmen.
- Man er mer avhengig nå enn før av foreldrehjelp. Det er nesten umulig for førstegangskjøpere å kjøpe bolig uten hjelp fra foreldre. Det blir nesten et klasseskille da det blir lettere å kjøpe bolig for de som har rike foreldre, enn de som ikke har det, sier Reitan.
Når du skal spare til bolig er det viktig å realisere sitt sparepotensial. For å kunne realisere sitt sparepotensial er det viktig å ha stålkontroll på forbruket sitt. Mange har liten peiling på hva som går inn og ut av kontoen, og drar kortet til det er tomt. Da får du neppe mest mulig ut av pengene dine.
Se våre sparetips nederst i saken.
Hvitt er fortsatt en hit! Nesten 12.000 elsker Annes hjem på Instagram
Vanskelig som singel
Reitan forteller at det er flere nå enn før som kjøper bolig sammen med venner eller familie på grunn av at kravene er vanskelig å innfri dersom du er enslig.
- Det er en enda større byrde for de som er singel. Jeg forstår veldig godt at flere og flere kjøper sammen med venner eller familie for å komme inn på markedet, sier hun.
Elisabeth Bergersen (28) kjøpte sin første bolig i fjor vår, og hadde spart i ti år for å ha nok egenkapital. Til slutt hadde hun hele 650.000 kroner til å bruke på boligdrømmen. Hvordan klarte hun det?
- Jeg sparte mye penger ved å bo billig hos venner og familie. Da hadde jeg råd til å sette av ca 10.000 kroner hver måned til boligsparing, sier Bergersen.
Hun bodde billig et par år hos både farmoren og venner. Ett år bodde hun også gratis hos moren hjemme i Harstad.
- Foreldrene mine tilbød å hjelpe meg hvis det var krise, men de hadde ikke penger på sparekonto til låne meg. Faren min hjalp meg derimot med 50.000 kroner som forskudd på arven, som jeg la inn i lånet. Mammas måte å hjelpe meg på var at jeg fikk bo gratis hjemme et år.
- Jeg visste at jeg måtte spare selv, da foreldre mine ikke kunne bidra så mye økonomisk. Alle har ikke foreldre som har mulighet til å hjelpe, og man kan ikke ta det som selvfølge.
Ved hjelp av egenkapitalen fikk Bergersen et lån på 1,8 millioner i banken, og kjøpte en leilighet på 50 kvm på Lademoen til 2,35 millioner.
- Man må være litt rutinert og tenke på hva man bruker penger på. Jeg hadde ikke kunne spart hvis jeg hadde studert for eksempel sier hun.
I kombinasjon med å bo billig har Bergersen vært i full jobb i flere år, og mener det hadde vært vanskeligere å komme på boligmarkedet om hun hadde hatt studielån.
Demotiverende visninger
For å finne bolig var Bergersen på nærmere 20 visninger. Hun opplevde mange av visningene som demotiverende.
- Det var mange folk og flere par som ville kjøpe bolig. Fordi det var så mange om beinet føltes det hele ganske vanskelig.
Elisabeth var redd for å ikke å komme seg inn på boligmarkedet da hun skulle kjøpe leilighet alene.
- Jeg husker jeg tenkte «må man virkelig være to stykker for å komme seg inn på markedet»? På det tidspunktet var den vanskeligste delen av prosessen å være alene.
Tredje gang Bergersen bød på leilighet vant hun. Hun gikk ned i standarden enn å kjøpe ne nyoppusset leilighet, da boligene ofte gikk langt over prisantydning.
Slik vinner du budrunden
Ingen menneskerett
Det er ingen menneskerett å kjøpe bolig, men jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det. Reglene er ikke til for å gjøre det vanskelig, men blant annet for at det skal være sikrere for både banken og lånetaker, og at man ikke skal låne over evne.
Også foreldre som hjelper barna sine bør tenke seg om. Er du eksempelvis medlånetaker eller har tatt opp privat lån for å hjelpe barna, bør du passe på at det ikke går på bekostning av egne drømmer og behov.
- Man bør tenke over det som forelder og. Hadde du tenkt til å kjøpe ei hytte, eller kanskje en ny leilighet selv, så kan den drømmen fort forsvinne dersom du har tatt opp ekstra lån for å hjelpe dine barn. Man bør også tenke på ting som pensjon, og har du flere barn blir det fort dyrere. De forventer stort sett at det skal være likt for alle, sier Reitan.
Tidligere i år skrev trd.by om at unge advares mot å haste inn på boligmarkedet. Privatøkonom i Sparebank1 SMN, Endre Jo Reite, mente flere bør tenke bedre gjennom forpliktelsen ved et boligkjøp. Ifølge ham bør unge boligkjøpere være sikre på at de skal bli boende på samme sted i tre til fem år, og at man ikke bør kjøpe noe man ikke er fornøyd med bare for å komme seg inn på markedet.