– Det var dager hvor jeg våknet opp om nettene, gråt, jeg orket ikke mer, sier Christian Ernst (29).

Situasjonen er en helt annen i dag, men for bare to år siden så det veldig mørkt ut.

Heldigvis skulle sjansene ha det til at Ernst fikk to muligheter til å møte Urs Zeller (24), mannen som i dag er en av 29-åringens aller beste venner.

– Jeg synes egentlig ikke jeg gjorde så mye for Christian, sier Urs Zeller (24) og ler.

Trakk seg tilbake

Ernst kom fra Tyskland til Norge for fire år siden. Han kom på grunn av kjærligheten, men forholdet gikk skeis.

Likevel bestemte han seg for å bli værende. 29-åringen tok språkprøver som gjorde at han til slutt kunne begynne å studere i Norge.

Framtiden så lys ut, men det begynte å gå nedover.

– Se for deg at du bor i et annet land og har et tett forhold til familien hjemme. Du prøver å få venner, men føler deg veldig alene, sier Ernst.

Han forteller om nordmenn som gledelig tok en øl, men som han aldri klarte å få et godt forhold til.

– Så trakk jeg meg mer og mer tilbake, forteller 29-åringen.

To sjanser

Det endte opp med at han brukte store deler av dagen i senga. Uten krefter eller lyst til å gjøre noe som helst. Matlysten forsvant også.

– Det er som en spiral som bare går nedover. Du vet at du bør gå ut og møte folk, men du orker ingenting, sier Ernst.

Han var da 27 år gammel og bodde i et kollektiv. En av personene i kollektivet kjente til en tysker som gikk i klassen under ham på barnehagelærer-utdanningen.

Fyren het Urs.

Ernst ble spurt om han var interessert i å treffe ham, men også dette takket han nei til.

I mellomtiden gikk Ernst til lege og psykolog.

Tilfeldigvis fikk 29-åringen en ny sjanse til å møte sin tyske sjelevenn to år senere.

– Jeg var på et «pubrun» i forbindelse med Fadderuka i 2016. Plutselig så jeg Urs sitte på den store, runde steinen i sentrum. Jeg kjente igjen ansiktet hans fordi jeg hadde søkt ham opp på Facebook tidligere. Jeg satte meg ned ved siden av ham og vi begynte å prate. Vi klikket med en gang, sier Ernst.

Må innrømme svakhet

Ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014, sliter 1 av 5 studenter med alvorlige psykiske plager.

Studentavisa i Bergen har skrevet om et enormt press. Derfor velger Ernst å være åpen om det han har opplevd.

– Du må klare å innrømme at du har en svakhet, du må si fra! Hadde ikke jeg sagt fra til Urs at jeg var syk, at jeg hadde ting jeg slet med, så hadde han heller aldri klart å hjelpe meg, sier 29-åringen og fortsetter:

– Urs, da du traff Christian, visste du at han var syk?

– Nei, det visste jeg ikke, svarer 24-åringen.

Da Zeller forsto at Ernst slet, la han til rette aktivitetene for bestekompisen.

Orket ikke Ernst gå ut, ble de hjemme, lagde mat og så en film i stedet for.

– Vi har alle vår egen ryggsekk, men når den først blir for tung, er det så utrolig viktig å ha noen som kan bære litt for deg. Jeg hadde ingen til å hjelpe meg i begynnelsen, derfor er jeg åpen om det nå. Venner er utrolig viktig!