I august åpnet utestedet «Pøbel» i Nordre gate med Abdi Yousef Ali (29) i spissen.
Men det var mange stoppesteder på veien før han endte opp som utelivssjef i Trondheim.
Flere byer
Abdi er fra Sandnessjøen, men flyttet til Halden i tolvårsalderen. Karrieren i utelivet begynte da han flyttet til Tromsø etter videregående.
Der jobbet han som bartender, dørvakt og hadde ulike roller i utelivsbransjen. Etter fire år flyttet han for å bli bartender ved Britannia Bar.
– Det var herlige kolleger der. Jeg hadde nok ikke dratt derfra hvis ikke det hadde vært for at jeg skulle åpne Pøbel.
Egen sjef
Abdi har nemlig alltid drømt å være med på å lage et konsept fra A til Å.
– Jeg er en kreativ sjel. Jeg får mye liv av å gjøre idé til virkelighet. Så det å få velge ut farger på utestedet her, skape menyen, utforske cocktails, by på en historie – det har vært helt fantastisk.
– Det er min første bar, så jeg vet jo ikke helt hva jeg holder på med, men jeg lærer underveis, legger han til og ler.
Får hjelp av bransjen
Han nevner flere ganger hvor takknemlig han er for at bransjekolleger i Trondheim ønsket han og Pøbel velkommen.
– Jeg har opplevd en støtte her i byen som jeg ikke har sett maken til. De andre i bransjen har vist masse kjærlighet, sier han.
Da Pøbel manglet ismaskin, bidro Britannia og Raus med is for å hjelpe til.
– Det viser hvor mye folk i bransjen her i Trondheim støtter hverandre.
Godt arbeidsmiljø
Den støtten har han også tatt med seg inn i jobben som sjef.
Før hver åpning spiser alle de ansatte på Pøbel en «familiemiddag» hvor de slapper av sammen.
– Det er viktig for meg at de ansatte blir tatt vare på. Jeg vil at det skal være gøy å komme på jobb, sier han.
Fornøyd med oppstarten
Abdi har alltid turt å satse. Han tror det har vært en styrke under åpningen av en ny uteplass.
– Jeg har aldri vært redd for å ta risikoer.
Og risikoen har gitt resultater. Ifølge han selv peker pilene bare oppover for Pøbel.
– Ord blir fattige når jeg skal beskrive hvordan det har vært. Det blir mer og mer fullt i helgene og de ansatte står på som bare det.
Fornyes
Over nyåret planlegger han ny meny på Pøbel.
– Det er mye arbeid å fornye seg konstant, men jeg elsker å presentere nye tanker. Jeg er glad i å skape minneverdige opplevelser for folk, sier han.
– Hvordan er livet som utelivssjef?
– Utrolig travelt. Jeg har aldri jobbet mer enn nå. Men det er også ekstremt givende. Jeg jobber med folk jeg er glad i hver dag, på en plass jeg har tro på.
– Hva er den største forskjellen fra bartender til sjef?
– Ansvaret. Det er millioner av kroner investert i denne baren. I tillegg skal jeg se hver enkelt person som jobber her. Det er et enormt ansvar.
– Hva er det beste og verste med yrket?
– Det beste er det sosiale. Kanskje er det derfor jeg passer bra i utelivet. Jeg er veldig utadvendt og elsker å prate med folk. Det kunne jeg ha gjort i timevis. Det verste er nok arbeidstimene med lange dager i helgene.
Stoppet knivdesperado
I tidligere utelivsportretter har Trd.by spurt om hva som er det sykeste de ansatte har opplevd på jobb. Abdi må tenke seg om før han svarer.
– Altså. Det er mye jeg ikke kan si. Det har vært en del slagsmål, søl og styr. Men det sykeste er nok fra da jeg jobbet i Tromsø. Da skjedde et knivangrep.
– Hæ?
– Ja, det var … Jeg hadde dratt fra jobb på et utested i Tromsø, men glemte mobilen min. På vei tilbake så jeg en dame med blodige kniver i hendene utenfor et utested. Det var Halloween, så jeg trodde først det var falske kniver. Men så hørte jeg at folk hylte at jeg måtte holde meg unna.
Det gjorde ikke Abdi. Han gikk opp til kvinnen og spurte om det virkelig var ekte kniver hun sto og viftet med. «Ja,» svarte hun.
– Da prøvde jeg å roe henne ned. Vi hadde en liten samtale. Så gikk jeg sakte, men sikkert nærmere. Til slutt holdt jeg rundt hendene hennes og fikk revet knivene vekk. Etter hvert kom politiet og hentet henne.
Senere fikk Abdi vite at kvinnen hadde angrepet to personer i byen med knivene den kvelden. Det gikk heldigvis bra med de to fornærmede i etterkant.
– Men det ble mine five seconds of fame i Tromsø, da. Jeg prøvde ikke å være en helt eller noe, hun bare responderte bra når jeg snakket med henne. Så jeg handlet på instinkt, forteller han.
– Det stemmer i hvert fall overens med det du sier om at du ikke er redd for å ta risikoer?
– Ja. Jeg er nok ikke så mye redd. På godt og vondt, smiler han.
– Jeg blir aldri lei fulle folk