- Jeg har ikke sjans, det er kul umulig å spå utfallet av dette. Det er en fryktelig umusikalsk lovendring.
Det sier Jan Tore Fladvad, eier og driver av utestedene Barmuda og Fire Fine i Trondheim. Han er en sterk motstander av de nye skattereglene for tips som trådte i kraft ved årsskifte.
Hvor mye skal du tipse når du kjøper take away?
Utestedene på rapportere tipsinntekter
Fra 1. januar i år ble skatteregler for drikkepenger, altså tips, innskjerpet, forklarer advokat og juridisk rådgiver Therese Olsson Storøy i Sticos.
Før var det slik at servitøren eller bartenderen selv måtte føre opp inntekter fra tips i skattemeldingen sin. Nå er det utestedene som må stå for rapporteringen.
- Enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig, og slik at det vært siden skatteloven kom i 1911. Forskjellen nå er at ansvaret for selve innrapporteringen er flyttet, i håp om at det i større grad faktisk blir rapportert, og dermed blir mer «hvitt», forklarer hun.
Følgene og konsekvensene av innskjerpingen, er derimot uklar, mener advokaten.
- Dette har vakt stor ståhei i bransjen, siden ting er uavklart. Det er vanskelig å vite hvem som skal ta kostnaden ved endringen, og hva det vil medføre. Regnes tips som lønn? Finansministeren har uttalt at når tips innrapporteres som lønn, vil det regnes som pensjonsgivende inntekt.
Barmuda fyller 18 år: - Her har folk funnet både kone én og to
1000 i tips blir til 478 kroner i lønn
Jan Tore Fladvad har selv holdt igjen utbetaling av tips for januar måned, i samråd med sine ansatte.
- Jeg tør ikke gjøre annet før vi har reglene klare. Vi må finne en måte der de ansatte faktisk sitter igjen med mest mulig.
- Om denne inntekten reduseres, vil det bli et økt konfliktnivå i bransjen. Noe Fellesforbundet ser ut til å spekulere i, da dette kan gi økt medlemsvekst for dem, mener Jan Tore Fladvad.
Det avviser Jan Kristian Hammernes ved Fellesforbundets distriktskontor i Trøndelag.
- Om vi skulle få medlemsvekst på grunn av jobben vi gjør for at arbeidsgivere skal følge norsk lov, er det positivt. Dette har vi ikke spekulert i, vi ønsker kun at bransjen skal være så ryddig som mulig. Gjør vi en god jobb for medlemmene våre, vil vårt gode omdømme gjøre at flere ønsker å melde seg inn, sier Hammernes.
Om tips inngår i ordinær lønn, må arbeidsgiver også betale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og sykepenger for denne inntekten.
- NHO reiseliv tolker reglene på én måte, Fellesforbundet på en annen måte. Ifølge Fellesforbundet er tips å betrakte som netto lønn, det vil si det påhviler arbeidsgiver å ta alle kostnader til skatt, arbeidsgiveravgift m.m. En hundrings i tips vil da fort koste arbeidsgiver det samme i skatter. Vinner dette fram, så blir vi tvunget til å fjerne mulighet for å gi tips på kort, sier Fladvad.
Utested-eieren viser oss et regnestykke fra NHO. Der er det ikke inkludert sykepenger, men utover det vil et scenario se slik ut:
Om en ansatt får 1000 kroner i tips, vil vedkommende sitte igjen med 724 kroner - før skatt. Gitt at skattetrekket er på 34 prosent, vil arbeidstaker ende opp med 477,80 kroner utbetalt.
- Det er viktig at de ansatte i bransjen setter seg inn i dette. Dessverre er det mange unge mennesker som ikke tenker så mye på pensjon, og for dem er det positivt at tipsen blir en del av inntekt som gir grunnlag for pensjon, sykepenger foreldrepenger og lignende, sier advokat Therese Olsson Storøy.
Disse kniver om å bli Årets utelivsnykommer
- Bransjen må ta regninga
Jan Kristian Hammernes i Fellesforbundet mener det blir helt feil om arbeidstaker skal ta regninga for merkostnader for arbeidsgiver.
- Dette er en bransje med lave lønninger, der tips har vært lønns-substituerende i mange år nå. Nå får arbeidsgiverne ta regninga.
Han erkjenner at arbeidsgiver har fått merjobb med rapporteringen, og mener tips skal regnes med i lønnsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift og pensjon.
- Alle arbeidsgivere som ønsker å drive ordentlig har råd til det - de har råd i andre bransjer.
- Arbeidsgivere har nok blitt anbefalt å trekke fra på tipsen for å betale merkostnadene. Vi mener det er helt feil. Det skal ikke trekkes administrative kontingenter av vanlig lønn.
Slik kan du dra på Trondheim Calling - helt gratis
- Håper på reversering
Utested-eier Fladvad håper at endringene blir reversert.
- Tipsinntekter burde gått til vanlig beskatning, som kan kontrolleres opp mot bedriftenes innrapporterte tipsomsetning. Videre kan skattemyndighetene ha kampanjer og stikkprøver, mener Fladvad.
Han anslår at de nye reglene kan medføre administrative kostnader opp mot 400 til 600 millioner for bransjen totalt sett - hvert år. Som begrunnelse for tallene peker han på at det å føre lønn nå blir mer komplekst, tar mer tid, og derfor blir dyrere. Fladvad tar utgangspunkt i at endringene omfatter rundt 10 000 bedrifter, der snittkosten per bedrift ligger på mellom 40 000 til 60 000 hvert år.
- For mine bedrifter vil ekstra administrasjonskonstnader fort beløpe seg til rundt 100 000 kroner per år. Det er da forutsatt at andre kostnader sånn som skatt, arbeidsgiveravgift, obligatorisk tjenestepensjon og sykepenger går av tipsen.
Fladvad innrømmer at det har vært mangelfull rapportering av tipsinntekter under de gamle reglene, men at dette heller ikke har vært et særlig stort fokus hos skattemyndighetene. Fram til nå har det vært sjablonbeskatning av tipsen.
- Én ting er når gjestene tipser med kortbetaling. Da får vi tipsen dokumentert. Vi kan ikke overvåke om en servitør får en 100-lapp ute på bordene. Bransjen kan fjerne mulighetene for tips på kort. Dermed blir tips kun gitt kontant, med liten mulighet for kontroll.
- Hensikten med endringen er legitim den, men slik det ser ut til å bli lagt opp til nå, så taper både de ansatte og bedriftene på dette.