En av disse varme dagene på sensommeren, nå i slutten av august, pakket jeg en kjølebag med kald drikke, kaffe på termos, et pledd og et par bøker og kjørte cirka 8 minutter fra der jeg bor – til ei lita bukt som vi kaller Ringvebukta. Du har nok vært der og du kjenner nok stedet. (Hvis ikke vil jeg anbefale deg å ta turen).

Til å begynne med var jeg litt usikker på om jeg liksom skulle gidde. Skulle jeg gidde å pakke bag og kjøre helt dit kun for min egen del? Litt som når man er hjemme alene og tenker at det å lage middag for seg selv er litt bortkastet, så derfor slenger man bare inn en frossenpizza eller et par ostesmørbrød for å gjøre det lettvint.

Hvorfor tenker man egentlig sånn om seg selv og om det å være alene? Er ikke nettopp det å gi deg selv tid og rom til å være akkurat deg selv, puste ut og slappe helt av selve motoren og driven til å eksistere blant mennesker? For meg er det uten tvil det. Kanskje fordi jeg er introvert og trenger ny påfyll av energi etter sosiale sammenkomster. Likevel tror jeg at man uavhengig av hvilke mennesketyper man er trenger tid for seg selv. Alenetid – til å lytte og kjenne på sin egen kropp og sitt eget sinn. Finne ut hvordan du egentlig har det. Finne ut hva du føler på, hva du tenker på, hva som opptar deg.

Jeg trengte litt alenetid denne dagen, og dro derfor av sted – bort fra hjemme, bort fra støy av by, og oppsøkte et sted jeg visste det ville være litt rolig på en mandags formiddag. Jeg tok med meg tingene mine helt ned til vannet og satte meg i et lite hjørne av stranda. Der la jeg teppet utover og ble sittende i stillheten og se utover sjøen. Selv måkene var stille på en slik fin, sensommerdag. Øyeblikket var så fint og fredfullt at jeg begynte å undre litt på hvorfor jeg ikke hadde gjort dette før?

Jeg vet ikke med deg, men jeg har en litt sånn rar holdning til det å finne på ting alene. Jeg har et ønske om å klare det – du vet, være den personen som sitter alene på kafé med ei bok eller som drar på kino for seg selv. Så deilig det er, sånn egentlig, å slippe å ta hensyn til noen andre. Bare være litt egoistisk. Jeg har faktisk ei liste på telefonen over ting jeg ønsker å gjøre i løpet av året, og på den lista står det både «dra på kafé alene» og «dra på kino alene». Jeg vet ikke helt hva det er som er så tiltrekkende med den alenetiden, men jeg har blitt mer og mer bevisst på hvor behagelig det er å være stille for seg selv. Kanskje spesielt når man bor i en liten leilighet, slik jeg gjør. Da trenger man – om så bare av og til – å ha litt tid for seg selv. Og det er sikkert mange som har større behov enn meg – folk som bor med stor familie, med barn og hund, med naboer som stadig ringer på… ikke vet jeg.

Jeg har klart å gå på kafé alene én gang i år. Vel, litt alene, for jeg hadde pc med og satt og skrev. Så jeg tenkte at jeg sikkert så ut som en viktig skribent eller som en student som jobbet med en oppgave. Jeg har enda ikke gått på kafé med ei bok, eller bare med meg selv, for å drikke kaffe uten å føle for å se ut som at jeg gjør noe viktig eller er der for en grunn. Kanskje skal jeg prøve å gå på kino? Da er det mørkt uansett. Ingen ser at jeg er alene… men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde følt meg teit om jeg hadde sittet og ledd for meg selv. Kanskje hadde jeg glemt at jeg var alene, snudd meg til «naboen» for å si noe, for så å bli påmint det. Nei, jeg vet ikke.

For meg er det å kunne være i fred og tenke svært viktig. Jeg analyserer, tenker og grubler mye, og kan derfor slite meg selv helt ut med tankene mine. Det hender jeg sitter hjemme og stirrer ut på ingenting i flere minutter, bare for å la hodet kjøre og styre på som en maskin som aldri slutter. Denne alenetiden er nødvendig, men samtidig kan det bli kjedelig om det alltid er det samme. Sitte hjemme i leiligheten for seg selv hver eneste formiddag uten en plan for dagen. For meg blir det da alenetid egentlig kun fordi jeg ikke har andre planer, og da blir det liksom ikke det samme innholdet. Jeg tror et mål denne høsten må være å tørre å være alene, enda mer. Og kanskje tørre å oppsøke alenetiden. Kanskje ser du meg på kafé helt alene på en tirsdag. Kanskje støter du på meg på kino, uten annen date enn en boks popcorn. Kanskje, om jeg er ekstra tøff, sitter jeg og spiser middag alene på en restaurant. Hvem vet.

Jeg personlig elsker å være sammen med venner, familie – og aller helst være sammen med Daniel. Og jeg tror det er nettopp derfor denne alenetiden er så viktig, slik at man ikke blir avhengig av å ha mennesker rundt seg hele tiden. Mennesker vil jo aldri kunne være der for deg hele tiden. Det vil komme øyeblikket hvor du står litt alene. Og det må vi jo tåle. Vi kan ikke frykte å være alene! Derfor er det viktig å tørre å være kun deg selv, tror jeg, slik at man husker å pleie seg selv og kjenne på nettopp det, at det ikke er farlig.

Jeg har flere ganger kjent på ensomhet eller at jeg har kjedet meg eller blitt rastløs de gangene Daniel har besøkt kompiser og vært borte en hel kveld, og jeg selv ikke har hatt noen planer. Kanskje har jeg kastet bort kvelden på å vente, eller på å swipe på telefonen uten mål og mening. Og sånn bør det jo ikke være. Alenetid er jo verdifullt, gjøres det riktig! Jeg har lyst til å kunne sette av en hel kveld for meg selv, kun fordi jeg er viktig nok til å være sammen med! Si til meg selv at jeg er bra nok til at jeg selv ønsker å være sammen med meg selv, liksom. Så bra og så gøy er jeg å være sammen med, at jeg ikke trenger alle andre for å ha det bra! Jeg vil kunne lage meg en god middag, se en god film og gjøre som jeg vil. Fordi jeg valgte å være alene.

Det var liksom et lite steg, det å bestemme seg for å dra på piknik for seg selv på Ringvebukta den dagen. Det å gjøre seg en avtale med seg selv, på en måte. Nå skal me, myself and I ut på tur, ut på piknik, ned til sjøen. Og det var balsam for sjelen å sitte der og kjenne solstrålene varme. Beroligende og friskt å kjenne lukten av salt sjø på en helt vanlig mandag. Det var ufarlig. Ja, egentlig ganske så perfekt.

Mathilde skriver ukentlige debattinnlegg for Trd.by. Vil du lese flere innlegg, finner du dem her.