Camilla Finnesand (24) fra Rennesøy hadde påbegynt HPV-vaksinasjon, og bestemte seg for å dra til en rutinekontroll for å se at alt var som det skulle.
– Gynekologen foreslo at vi skulle ta en celleprøve av livmorhalsen, bare for å være sikker, forteller Camilla.
Randi mistet moren som barn: - Morsdagen er et evig savn
To uker senere fikk hun telefon om at hun hadde celleforandringer og at hun måtte komme tilbake.
– Det er ikke noe å være redd for. Det er ikke snakk om kreft, var beskjeden jeg fikk, sier Camilla.
Likevel hadde hun ikke noen god følelse på hva hun ble fortalt.
– I januar fikk jeg beskjed om at jeg skulle opereres.
– Du skal ikke være 24 år og ha kreft
I februar ble Camilla operert. Det gikk godt over en måned, og hun regnet med at alt var i orden. Hun hadde trossalt ikke hørt noe fra dem.
– Jeg satt meg ned på kvelden for å se på dokumentaren om Thea Steen. Det fikk meg til å tenke på dette med livmorhalskreft igjen. Neste dag, dagen etter 24-årsdagen min, fikk jeg telefonen mens jeg var på jobb.
«Vi har funnet kreft, du vil bli oppringt av en kreftkoordinator», var beskjeden hun fikk.
Deretter ringte hun foreldrene sine.
– Far tok det ganske greit, han ville ta seg av å fortelle resten av familien og sa vi skulle ta dette dag for dag. Mor var på vei hjem fra Danmark, og tok det nok litt verre. Hun ville jo aller helst være her og gi meg en klem. Jeg er jo minstejenta deres, sier Camilla.
– Du skal ikke være 24 år og ha kreft. Du skal være ute, gå på skole, søke jobb. Ikke sitte i en sykehusseng og vente på operasjon.
Flere føler seg ensomme i påska
Takker SUS for at ting har gått raskt
– Å få en slik beskjed er utrolig tøft. Sjokket sitter fortsatt igjen, sier Camilla.
Hun forteller at hun får mye informasjon på en gang, spesielt siden ting har gått så fort. Noen uker etter påske, får hun vite hvor veien går videre.
– Jeg er utrolig takknemlig for at SUS tok dette alvorlig og jobbet såpass raskt med å få meg inn til scanninger og til operasjon. Foreløpig er prognosene mine gode, nettopp fordi dette ble oppdaget såpass tidlig, sier hun.
Hadde hun ventet til hun ble 25 år, kunne situasjonen vært en helt annen.
– Potensielt kunne kreften spredd seg, det vet jeg forsåvidt ikke om den har gjort enda, men alt kunne uansett sett mye verre ut for meg, sier hun.
Bekymret over økning i overdoser blant unge jenter
– Hold motet oppe, vits og le!
Camilla legger ikke skjul på at hun har hatt mange nedturer.
– Hele situasjonen er surrealistisk, jeg har brutt sammen og det er tøft. Likevel er det ikke slik at man skal gå i kjelleren. Hold motet oppe, vits og le!
Hun forteller at hun la ut video like etter hun våknet fra narkose hvor hun danset og lo.
– Jeg sa at operasjonen var gått bra, og på denne måten ser jo folk også at det går greit! Jeg har mange rundt meg som bryr seg og stiller opp, dette kombinert med humor er det aller viktigste!
Har delt historien sin på Facebook
Camilla valgte å dele sin historie på Facebook. Etter dette har ikke responsen latt vente på seg. Innlegget som ble postet i begynnelsen av april, blir fortsatt delt. I tillegg får hun både støtte og spørsmål fra kjente og ukjente.
– Det er fryktelig lite informasjon ute om dette. Etter å ha lagt ut min historie, har flere jenter tatt kontakt for å få vite hvordan alt fungerer, sier hun.
Hun håper at det blir enda mer fokus på livmorhalskreft og at flere jenter blir inspirert til å sjekke deg.
– Jeg vil heller de skal teste seg for tidlig, enn for seint. Ingen tror de kan få det, ikke en gang jeg trodde jeg kunne, men her sitter jeg.