Ikke før var stormen rundt Roald Dahl over, før nyheten kom om at Agatha Christies bøker skulle redigeres av sensitivitetslesere. Ideen var å fjerne «potensielt provoserende språk, inkludert fornærmelser og referanser til etnisitet», for å si det med London-avisa The Guardian.

Christies etterkommere stiller seg positive.

– Oldemor begynte forfatterkarrieren sin for over 100 år siden. Språket har endret seg betydelig i perioden. Interessant nok endret hun bøkene allerede mens hun levde, etter råd fra redaktørene sine, sier James Prichard til NTB.

– Vi har videreført det arbeidet. Når det nærmer seg nyutgivelse, vurderer vi språklige elementer som kan virke støtende. Men vi er klare på at vi ikke endrer selve verket. Det er snakk om et ord her og der, og du er observant hvis du i det hele tatt merker forskjellen, legger han til.

Britiske Agatha Christie, her fra 1974, ble født 15. september 1890. Hun døde i januar 1976. Foto: AP

Morderisk trilogi

Fredag ville Agatha Christie fylt 133. Bursdagspresangen kommer i form av tredje Poirot-film med Oscar-vinner Kenneth Branagh foran og bak kamera. «Mord i Venezia» fortsetter der «Mord på Orientekspressen» (2017) og «Mord på Nilen» (2022) slapp.

Prichard, som nedstammer fra Christie på farssiden, er ansvarlig produsent.

– Jeg har enorm respekt for Ken. Noe av det mest flatterende ved prosjektet er at noen med hans begavelse og posisjon ønsker å spille Poirot. Det blir en fin bekreftelse på hvilken skikkelse oldemor skapte, mener Prichard.

– Ken har en fenomenal energi. Og selv om han gjør de alvorlige greiene bra, setter jeg særlig pris på scenene med glimt i øyet. Jeg er jo av den bestemte oppfatning at Poirot har humoristisk sans. Vi ler med ham, ikke av ham.

På dypt vann

Det vil si, denne gangen har belgieren Poirot trukket seg tilbake i Italia. Ikke ti ville hester kunne få ham interessert i mystiske omstendigheter ved et barnehjem i byen. Så dukker en gammel venninne (Tina Fey) opp og lokker ham med på en såkalt seanse med et såkalt medium (Michelle Yeoh).

Vips, så blir han interessert likevel – og begynner på karakteristisk, bartetvinnende vis å etterforske saken. Det store spørsmålet er hvorvidt det finnes noe «mellom himmel og jord» ved Adriaterhavet.

– Vi treffer ham etter Andre verdenskrig, mens de foregående filmene utspilte seg før. Han er nedfor, kanskje til og med deprimert, spekulerer Prichard, og sender en varm tanke til den amerikanske manusleverandøren Michael Green.

Bartebelgieren Poirot har offisielt trukket seg tilbake, men får los idet en gammel venninne banker på. Foto: 20th Century Studios / Handout

– Ken og Michael har gitt Poirot dybde. Der oldemor ikke utforsket ham voldsomt som person, har de to gitt ham et bakteppe og forklart hvorfor han ble etterforsker. De har tatt ham på en psykologisk reise, hvis det er riktig begrep for Poirot.

Islandsk åpning

– Hvorfor har dere skiftet ut komponisten Patrick Doyle med islandske Hildur Guðnadóttir?

– Det er en del av forsøket vårt på å tenke nytt. Vi har laget to filmer med lignende lydspor, og planen var at denne skulle føles annerledes. Hildur er unik. Vi føler oss privilegerte som fikk henne med.

Etter å ha vært nominert flere ganger, vant «Ken» Branagh Oscar for manuset til oppvekstdramaet «Belfast» i fjor. Foto: 20th Century Studios / Handout

– Hvordan feirer du oldemor til helga?

– For sikkerhets skyld har kona mi bursdag torsdag, og faren min like etter, svarer den brillekledde sølvreven Prichard smørblidt.

– Det blir fest hele uka.

Fakta om «Mord i Venezia»

* Amerikansk thriller fra 2023

* Manus: Michael Green

* Regi: Kenneth Branagh

* I rollene: Kenneth Branagh, Kelly Reilly, Michelle Yeoh, Jamie Dornan, Tina Fey, Kyle Allen, m.fl.

* Lengde: 1 t. 43 m.

* Aldersgrense: 12 år

* Norgespremiere: 15. september