- Jeg har alltid engasjert meg i politikk og det som rører seg i samfunnet. Utdanningspolitikk virket derfor som et interessant felt å engasjere seg i, sier Marte Øien om hvorfor hun ville bli leder i Studenttinget.
I tillegg til å representere 40 000 studenter, fronter hun et budskap om ei holdningsendring.
- Det hele startet da jeg skulle begynne på første semester. Du møter en storslått immatrikulering, du ser mange kjente fjes rundt omkring. Og alle forteller om alle mulighetene du har. Muligheter til å forme studietiden akkurat slik du vil ha den. Ja, det er fint det. Men det legges faktisk ikke til rette for at hvem som helst kan ha muligheten til å studere.
Even (26): - Det er godt å gjøre noe som er skjitskummelt
Usynlig sykdom
- Jeg for min del har en sykdom som ikke synes på meg. Da trenger du kanskje en utstrakt hånd, av og til. Men så møter man ofte lukkede dører og armer i kors. For mange oppleves det som at det ikke finnes muligheter. Hvis du har gips på hånden, så får man forståelse med en gang. Usynlige sykdommer er ofte tabubelagte temaer, og man blir kanskje ikke møtt med den samme forståelsen.
Marte Øien fikk i en alder av 14 år en diagnose hun så langt i livet bare har delt med sine aller nærmeste. Selv om hun åpent har snakket om usynlige sykdommer.
- Jeg har per nå ikke sagt hvilken sykdom det er jeg har. Det ser jeg heller ikke skulle være relevant.
- Hvorfor ikke?
- Jeg har bare lyst til å være Marte. Det er tøft å skulle være hun som trenger hjelp. Det kan være ei belastning, og plutselig så begynner sykdommen å eie deg. Uansett om jeg forteller det så er det vanskelig for andre å sette seg inn i noens hverdag, og alles hverdager er jo forskjellige. Egentlig kan ingen sette seg inn i hvordan andre mennesker egentlig har det. Med en gang du sier hva som feiler deg, så settes man fort i en bås. Men jeg vil at bare jeg skal sette begrensningene for meg.
Når man får manglende forståelse for at ikke alle har like forutsetninger, tror hun mange synes det er lettere å ikke snakke om det.
- Det er lettere å bare dra på et smil og late som om alt er fint og flott.
Emma og Conor lever, produserer og spiller sammen
Truet utdanningsløpet
- Man kan ikke sette likhetstegn mellom likebehandling og rettferdig behandling. Det er likebehandling å gi alle de samme mulighetene, men da glemmer man det store mangfoldet som finnes. Ta alle studentene ved NTNU som eksempel. Det er 40 000 studenter med forskjellige behov og utfordringer. Hvis alle blir behandlet likt, så er ikke det det samme som rettferdig behandling.
Marte vil ikke navngi sin sykdom. Men hun deler at hennes sykdom er fysisk, og til tider gir henne store smerter.
- Jeg kan for eksempel lage avtaler, som jeg plutselig ikke kan holde. Jeg har lite til ingen kontroll over når jeg får vondt. Før kunne jeg styre unna arrangementer og hendelser med større folkemengder, fordi jeg ikke ville bli dårlig foran andre. Men, jeg har lært meg å leve med det og akseptere at slik er det. Livet byr uansett på mange utfordringer man ikke kan kontrollere, enten det er sykdomsrelatert eller ikke. I enkelte perioder kan ting også ta litt lenger tid.
Sykdommen har også truet utdanningsløpet.
- Jeg har fått høre at høyere utdanning ikke er ment for mennesker som meg. Det er en tøff beskjed å få. Jeg har vokst opp med støttende og oppfordrende foreldre. Hvis jeg ikke fikk til noe, så var moralen at jeg måtte prøve igjen.
Les mer fra Humans of Trondheim: - Jeg skjønner ikke hvorfor man må komme ut av et skap?
- Endring kan ikke skapes alene
- Hvordan har du det nå?
- Jeg føler det går bedre nå, mye fordi min måte å tenke på har forandret seg. Jeg har en fantastisk familie, flotte kollegaer, venner og kjæreste. Det hjelper å ha et godt nettverk. De gjør sitt beste for å forstå og det gjør livet mye enklere.
- Som studentleder, jobber du da for å bedre denne situasjonen?
- Jeg er bundet av Studenttingets politikk. Vi har mye god politikk på blant annet universell utforming, tilrettelegging og mangfold. Så dette er noe vi jobber mye med.
- Er dette noe du kommer til å jobbe for framover?
- Godt spørsmål. Jeg har veldig lyst til å prøve å påvirke. Men jeg tror min stemme vil ha liten betydning. En kulturendring kan ikke skapes alene. Det må et større antall til. Men hvis jeg kan være ærlig om hvordan jeg har det av og til, så hjelper det kanskje andre som føler seg alene. Jeg følte meg lenge alene om å ha det tungt, fordi ingen snakket om at de også hadde det tungt. Det kan være en vond følelse å bære på.
- Hvordan kan man jobbe med dette?
- Mange av holdningene tror jeg ligger i underbevisstheten. Hvis alle blir flinkere til å gå inn i seg selv og tenke over hvordan man snakker om temaer og ser på andre mennesker tror jeg det kan være en god start. Det handler mye om åpenhet og forståelse.
Nå smiler livet til Alexander (24), likevel vil han gjenoppleve traumene fra barndommen
SJEKK UT DETTE: Trd.by søker unge, engasjerte stemmer!
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook