- Før var det ikke så fint her som det er nå altså. Det er her vi jobber sammen hver eneste dag nå. Som et par kan det være en utfordring i tillegg, men det er til samme tid enda en ting å være glad i sammen og å gjøre sammen. Jeg har i allefall bare positive opplevelser med det så langt. Men det å være rundt hverandre døgnet rundt, både hjemme og i studio, er jo litt mye, sier Emma Williksen.
- Vi har begge lyst til å få til ting her, det er en plass for å gjøre ting. I sommer satt jeg og mikset noe, mens hun satt og redigerte trommespor og vokal på det samme prosjektet. Da tror jeg ikke vi sa et ord til hverandre på seks-syv timer, det var bare jobb. Der var den dagen! Vi er begge nærmest nerdete på akkurat det, forklarer Conor Patrick.
Les mer fra Humans of Trondheim: - Jeg skjønner ikke hvorfor man må komme ut av et skap?
- Et irritasjonsmoment
Emma Williksen og Conor Patrick har vært sammen i tre år - både som artister og som kjærester. Conor har lang fartstid som artist, låtskriver og musikkprodusent. Emma hadde sin første konsert under TM:live på Rockheim for rundt ett år siden, som frontfigur og låtskriver i bandet Emma & The Diamond Hearts.
- I en anmeldelse ble det hintet til at jeg kanskje har vært involvert i skrivingen hennes. Det er vel fordi de vet om meg litt fra før, og ikke henne. Og det har jo vært et irritasjonsmoment, fordi hun skriver jo låtene selv. Du har jo bevisst dysset det ned?
- Ja jeg har jo blitt litt barnslig, og tenker for meg selv at jo, jeg skriver min egen musikk selv og andre må ikke tro at jeg får så mye hjelp. Jeg kjenner litt på det, men så har jeg erkjent at folk faktisk må få tenke litt som de vil. Det er naturlig når jeg jobber med en av Trondheims mest etablerte produsenter, som også er kjæresten min, at det påvirker musikken. Det irriterer meg litt, jeg vil at folk også skal vite at jeg skriver selv. Men jeg bærer ikke noe nag til det, det er ikke noe jeg kan styre. Bra spørsmål, godt å få sagt det!
- Har det vært skummelt å satse, Emma?
- Veldig. Det å starte for seg selv og å ha et eget firma som man starter fra bunnen av, med seg selv i front. Det er veldig selvutleverende. Det er mange utfordringer du ikke tenker over, og som jeg ikke tenkte på da jeg valgte å gjøre det. Jeg har sett sider av meg selv jeg aldri visste at jeg hadde.
- Hvilke sider?
- Jeg har vært skikkelig stressa, jeg har vært så stressa at jeg har vært langt nede, like før konsert for eksempel. Det var så store mengder med oppgaver på en gang, som jeg aldri hadde håndtert før. Det var mest i starten, men nå har jeg gjort det et par ganger, og merker at det begynner å gå seg til.
- Det er fortsatt mange sånne ting! Alle er litt nervøse før man skal gjøre noe foran mange andre, og spesielt når det er noe du bryr deg mye om. Det sies at du blir mer nervøs jo mer du bryr deg, du har på en måte mer å tape. Hun bryr seg veldig mye, da! For eksempel, vi trengte noen bandøvinger to uker før en konsert, og da tok hun fri i to hele uker fra jobben hun hadde den gang. Altså, du trenger ikke to uker for å ha noen bandøvinger. Du blir veldig redd for at vi ikke skal forberede oss bra nok eller at verden skal rase sammen, sier Conor.
Nina G fra Trondheim synger om dysleksi og det å være «unormal»
Plutselig offentlig
- Men det der er fortsatt veldig uvant. Det å hele tiden ha konserter og vite at du er i rute. Det er fortsatt litt uvant for meg å vite hvor mye øving som trengs. Det er som en eksamen, jeg stresser som om jeg ikke har lest nok, forklarer Emma.
- Hvordan er det å eksponere seg selv?
- Du blir veldig offentlig plutselig. Det jeg ikke tenkte helt over før min første konsert, er at jeg setter meg selv i en situasjon der alle har muligheten til å vurdere meg. Da ble jeg plutselig en av mange i bransjen, som alle kan anmelde, vurdere og ha meninger om, både positivt og negativt. Og det gjorde et sterkt inntrykk på meg, for selv om jeg visste at det kunne skje til en viss grad, var det litt stressende å vite at folk alltid vurderer meg. Det å hele tiden vite at folk får med seg det jeg gjør, noe jeg selvfølgelig også vil, men man har litt blandede følelser rundt det, medgir hun.
- Jeg har opplevd tilfeller der folk har kommentert ting om meg på nett, som har vært grove usaklige ting, med beskyldninger om det ene og det andre. Hva er dette? Anonyme ting som skjer, som du, Emma, også har observert. Plutselig får du høre fra noen du kjenner at de har lest om deg på for eksempel Jodel. Det er utrolig hva folk bryr seg om og bruker krefter på, når det bare er noe som noen har skapt, og som man bare kan la være å se eller høre på, sier Conor.
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook
- Det er helt usaklige ting som du plutselig må forholde deg til. Og så går det inn på deg på en eller annen måte uansett, selv om det åpenbart ikke stemmer. Det sårer jo litt at andre faktisk tar seg tid til det, innrømmer Emma.
- Hvordan er det å stikke seg ut i en by som Trondheim?
- Jeg personlig digger det. Jeg tror det er veldig naturlig at vi som skriver musikk, og har et behov for å vise det frem, er glad i oppmerksomhet. Det blir som sagt på godt og vondt. Det er ikke på grunn av oppmerksomheten man gjør det heller, det er jo en slags bonus, og det har nytteverdi. Jeg er veldig imot jantelov, og digger når folk skiller seg ut. Det at man har noe eget og tør å gå litt i mot den vanlige normen, og bare vil gjøre det man liker. Det elsker jeg uansett egentlig, forklarer Emma.
- Jeg synes generelt at folk er positive. Man opplever kanskje noen små episoder, men de fleste synes det er kult at du tør å gjøre noe annet. Du kan møte en tidligere lærer fra ungdomsskolen på butikken, som bryter ut og sier at det er sykt kult at du satser på musikken, forteller Conor.
Patrycja vil ikke lenger la seg påvirke av andres meninger
Selvrealisering på høyt nivå
- Du kan få kommentarer som «ja, tjener du penger på det da», med en litt negativ holdning. Jeg skjønner at folk kan tenke det, men det er noe helt annet å spørre om det, det å spørre hvor mye man tjener. Men stort sett tror jeg det med jantelov kanskje er en myte, folk flest synes det er kult å skille seg ut, være i front og gjøre noe eget, mener Emma.
- Det kan være litt misunnelse i blant, at man skulle ønske at man gjorde noe mer selv. Det er et offer, selvrealiseringen i det å være musiker er ganske stor, men det ofrer helt klart en trygget midt i det hele. Du vet ikke om det kommer til å gå bra, om det blir noen konserter eller hvordan det blir mottatt. Vi må jo snakke om økonomi, vi har jo husleie vi også. Vi tenker gjerne "hvor lite kan vi tjene for å få tid til å skape noe". Jeg kan ha vanskelig for å si nei til ting, og plutselig kan det gå en måned uten jeg har fått laget noen ting, sier Conor.
Emmas første singel het «Diamond Heart», der Emmas tvillingsøster endte opp med et blått øye under innspillingen av sangens musikkvideo. Både Emma og Conor har nytt materiale på gang.
- Min neste singel spiller vi inn i studio nå, og den er snart ferdig. Vi har også andre sanger liggende, nå vil vi bare gi ut så mye som mulig, begge to, både hver for oss og sammen. I tillegg har vi noe veldig spennende på gang, sier Emma.
De ser på hverandre. Hva kan de fortelle?
- Vi har snakket med noen store størrelser i den internasjonale musikkverdenen, og har noen samarbeid som skjer der. I det prosjektet har vi to og gitaristen i bandet startet et produsentteam, som også blir å se på scenen. Det blir kanskje som en Swedish House Mafia-trio. Om vi kan samle all den energien vi bruker hver for oss, tror vi det blir kjempebra.
- Vi er et lite musikkollektiv, sier Emma.
Live (19) ville ikke bli minnet på sorgen. Så ble hun med på Rosa Sløyfe-løpet