Når man trodde man så toppen av isfjellet i Norges idrettsforbund, glemte man hva som lå under overflaten, eller skal man si, unntatt fra offentligheten?

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no

Det virker som at det for noen kommer som en stor overraskelse at pengebruken blant enkelte idrettstopper i NIF er så høy og etisk forkastelig. Snurrer man tidsuret tilbake i tid til 7. juni 2015, får Tom Tvedt stående jubel og blir valgt som idrettspresident for de neste fire årene under idrettstinget i Trondheim.

Han koster idretten 1,4 millioner i årslønn, noe som er på statsminister-nivå. Børre Rognlien som var forgjengeren hevet en lønn på om lag 600 000, man burde allerede da stille spørsmål til det enorme lønnshoppet. Idretten bygger jo tross alt på frivillighet, der man kjemper for hver en krone.

Vi har nå kommet noen år ut i et mildt sagt kaotisk arbeidsforhold. 2016 er fylt med hemmelighold fra idrettstoppene i NIF. Her reises endelig et spørsmål om åpenhet som får grasrota i Norge til å tenne mer enn ild i tørt gress, man ser seg lei på idrett-toppenes hemmelighetskremmeri. Tom Tvedt flyr inn og ut av kontoret til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Helleland etterspør klare tiltak for større åpenhet, noe som ser ut til å være vrient.

Etter gjentatte møter ser Helleland for liten progresjon og går til det skrittet å kreve innsyn for allmennheten i regnskapene for NIFs sentralledd. Mange vil si at dette var et stort vendepunkt samt en seier for grasrota og frivilligheten.

Men er det virkelig et stort sjokk at det har flommet med champagne og høy sigarføring hos idrettstoppene? Da har man sovet i timen! Hva rettferdiggjør en økning på over det dobbelte i lønn for en ny idrettspresident? Hva rettferdiggjør tidligere generalsekretærs Inge Andersens gullkanta avtale, som tross alt var høyere enn vår egen statsminister? Man har latt lønningsposen være vidåpen uten å stille spørsmål om forvaltningen av den. NIF følges i anmarsj av en rekke særforbund. Man trenger ikke dra lenger tilbake til det året Tom Tvedt tiltrådte som idrettspresident, da det var Kjetil Siems reiseregninger og det lukkede NFF som fikk gjennomgå. Her snakker man om lønninger som får selv Inge Andersen til å blekne! Kommer da regningene nå som en overraskelse?

Det bør det absolutt ikke gjøre, det lukter muggent i norsk idrett, og det har det gjort en stund!

Det er trist å se utviklingen i norsk idretts høyeste organ og enkelte særforbund. Idrettspresident Tom Tvedt har vært lite samarbeidsvillig og nå skjønner man jo hvorfor. En idrettspresident som har levd godt på fellesskapets midler og som nå må stå skolerett. For det hører med til historien at Tom Tvedt har vært en del av idrettsstyret siden 2011. Det har vært et overforbruk ute av kontroll og ingen tanke om moderasjon, det som er skremmende er at dette har fått skure og gå.

Det som nå skjer i NIF bør være en tankevekker for enkelte særforbund, for åpenhet er det mangel på. Det er på høy tid at man nå gjennomgår åpenhetsprinsipper og hvordan man forvalter fellesskapets midler. Det er på tide at edrueligheten begynner å inntreffe norske idrettstopper som løper løpsk med pengesekken, uansett om det er gullkanta avtaler eller fine middager med champagne.

Norsk idrett er nå på et bristepunkt, for lønnsnivået er også høyt i en del særforbund. NIF er det høyeste styrende organet, derfor er det ingen tvil om at man skulle ønsket det var større grad av edruelighet når det kommer til pengebruk. Dessverre tror jeg dette kun er starten, det er på høy tide å rydde opp i fyll og moro.

- Sebastian Johansen

Avtroppende Leder Trondheim Unge Høyre