«13 reasons why» som hadde premiere 31. mars har skapt store overskrifter og bekymring. Kan en så visuelt detaljert skildring av selvmord inspirere andre til å gjøre det samme?

– Jeg reagerer på skildringen av selvmordet, og hovedpersonens hevnmotivet og uheldige forsøk på å få hjelp, sier Fredrik Walby, psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til Dagbladet forrige uke.

Han mener at selvmordets skildring står i strid med både hvordan Verdens helseorganisasjon og andre fagmiljøers syn på hvordan selvmord bør håndteres, og at slike scener kan føre til en smitteeffekt, som inspirerer andre til å bruke samme metode.

Walby kritiserer også at det ikke er noe fokus på personens psykiske helse. I serien er hevn motivet for hennes selvmord, noe Walby mener er virkelighetsfjernt.

– Et hevnmotiv er langt mindre vanligere i slike tilfeller. Selvmord er alltid mye mer sammensatt av depresjon og fortvilelse.

Serien kan også gi et inntrykk av at du ikke får hjelp når du søker det, som er i strid med den faktiske virkeligheten, mener Walby.

Visuelle medier påvirker mest

- Visuelle medier blir regnet som å ha mer påvirkning på følelser enn skriftlige medier, fordi slike framstillinger er mer grafiske. Dette virker mer inn på følelsene våre og påvirker oss ubevisst, og sånn sett er TV et medium som påvirker i større grad enn avis og radio, sier Ingunn Hagen, professor ved institutt for psykologi ved NTNU.

Hvilken påvirkningskraft har tv-serier og media i slike sammenhenger?

- Påvirkning er noe som skjer hele tida, og det er alltid diskusjon om hva og hvem som blir påvirket, og i hvilken grad. Stort sett er det enighet om at påvirkning ikke skjer direkte; vi ser ikke en film eller et bilde og tar drastiske slutninger, men vi tolker innholdet ut fra de erfaringene vi har. Påvirkning skjer avhengig av hvem vi er, og avhengig av kunnskap om hvordan media påvirker. Vi må selv tolke det vi ser, og tolkning har betydning for grad av påvirkning, sier hun.

«Copycat» effekt

- I disse tilfellene har gjerne mennesker gått med slike tanker lenge, og har aggressive impulser. Det samme gjelder selvmord: det er de som i utgangspunktet er sårbare som er mest påvirkelige. Spesielt kan man bli påvirket om man kjenner seg igjen i noen av de 13 grunnene serien tar opp. Det blir en form for aksept av at man kan ta steget selv og det kan gi sårbare personer ideer, men det skjer i liten grad en allmenn påvirkning

Selv om serien møter mye kritikk påpeker Hagen at det er bra å sette tabulagte temaer på dagsorden.

- For eksempel ble det mye diskusjon knyttet til overgrep da dette ble tatt opp i Skam. Slik ble temaet om voldtekt satt på dagsorden og et tema blant ungdom. I den sammenhengen er det bra at selvmord blir tatt opp, men det som kan diskuteres er hvordan det skal portretteres og tematiseres. Man bør for eksempel unngå å være sensasjonistisk. Det bør også unngås å beskrive hvilke redskap som tas i bruk, og ikke gjøre beskrivelsen grafisk og konkret.

Slet selv med selvmordstanker

Blogger Ida Michelle Pedersen (23) har selv slitt med depresjon og spiseforstyrrelser i ungdomstiden, og tror at slike scener som skildres i «13 reasons why» kan ha påvirkningskraft på unge i sårbar alder.

– Det kan vekke noe i deg, om du er på ditt mest sårbare. Når man ser noe fungere for andre, kan man tenke at det fungerer for en selv også. Det er lett å relatere slike skildringer til seg selv. Scener som dette kan gi inntrykk av at det er en lett løsning på problemet, sier hun.

Da Pedersen så den omtalte scenen, kunne hun relatere seg til egen erfaring med selvskading.

– Jeg har kommet meg langt, men hvis jeg hadde vært på mitt mest sårbare og sett en slik scene hvor det ser så enkelt ut, hadde kanskje tanken slått meg at jeg også kunne gjøre det. Nå tenker jeg heldigvis «skrekk og gru». Samtidig er det selvfølgelig ikke slik at man gjør noe drastisk uten videre. Man er ekstremt sensitiv hvis man lar seg inspirere, men noen kan jo være det.