Overgrepsenheten ved St. Olav har brukergrupper i alle aldre, med en overvekt av kvinner i aldersgruppen 16-25 år. I 2016 behandlet enheten 126 saker. Tilsvarende tall for 2015 er 95. Hittil i år har de hatt 15 saker.

- Vi har opplevd økning i antall saker bare fra ifjor til i år. Det håper vi først og fremst skyldes at mørketallene har vært høye, og ikke at antall overgrep har økt, forteller Inger Anita Lauritzen, psykiatrisk sykepleier ved Overgrepsenheten på St. Olav.

Enheten ønsker at alle som blir utsatt for seksuelle overgrep vet at de finnes. Lauritzen forteller at de er et lavterskel-tilbud, det vil si at brukerne ikke trenger henvisning fra lege for å få behandling. De holder åpent døgnet rundt og har en fast stab på 8 personer.

Ta kontakt så snart som mulig

- Vi anbefaler alle å komme innom så snart som mulig etter overgrepet. Det er anbefalt å ringe på forhånd, og har det gått over tre dager ønsker vi at det settes opp timeavtale, sier Lauritzen.

Overgrepsenheten er den eneste av sitt slag i Trondheim. Selv om stadig flere får øynene opp for tilbudet, er Lauritzen tydelig på at de gjerne kan bli mer synlige i bybildet.

- Det er heldigvis flere som kjenner til oss nå enn for noen år siden, men målet er at alle kvinner i Trondheim skal vite at vi finnes, sier hun.

Teamet ved Overgrepsenheten: Fra venstre Cecilie Hagemann, Arne Myhre, Gunn Alsaker Gjershaug, Inger Anita Lauritzen, Gerd Eva Fenheim, Tone Skauge Stiles, Bente Iversen og Berit Schei. Foto: Privat

Flere voldtektssaker etter Tinder-møter

Hildes kommentar om voldtektssaken tar av på Facebook

Mange fordommer

Mange som har blitt utsatt for voldtekt føler kanskje skam eller er redd for å ikke bli trodd. Lauritzen er tydelig på at deres brukere ikke skal være redd for å bli dømt.

-  Vår jobb er ikke å vurdere hva som har skjedd, men å sikre at pasientene føler seg ivaretatt. Det finmes dessverre fortsatt en del fordommer der ute, blant annet at unge jenter som drikker seg full på fest har delvis skyld i voldtekten. Det er helt feil, uansett hvilke omstendigheter som leder opp til overgrepet, ligger ansvaret hos overgriperen, presiserer Lauritzen.

Må ikke anmelde

80 prosent av overgrep blir gjort av folk en kjenner fra før av ifølge Dixi, og mange ønsker ikke å involvere politiet, i alle fall ikke med én gang. Det har Overgrepsenheten forståelse for:

- Vi er først og fremst opptatt av den fysiske og psykiske helsen til de som kommer innom, ikke de juridiske vurderingene. Vi har taushetsplikt, forteller Lauritzen.

Overgrepsenheten tilbyr samtaler, medisinske undersøkelser, sporsikring og andre rettsmedisinske tiltak.

- Vi kan bidra med henvisninger til videre oppfølging, kontakt med politiet og å komme i kontakt med bistandsadvokat. Det er opp til brukerne selv hvilke tilbud de ønsker å benytte seg av, avslutter Lauritzen.