Millenniumskullet har startet årets russefeiring. Voksengenerasjonen får panikk, slik de får hvert eneste år omtrent på denne tiden. Kampen om russefeiringen har pågått i årevis, men krigen har ingen ende. Tiden er overmoden for en forandring: russen og voksengenerasjon må ta hverandre i hånda og underskrive en våpenhvile.

Det er nå mai. Som elev i mitt trettende og siste obligatoriske skoleår er det lite annet enn tanker om lange netter, latter og fellesskap i russetiden som ruller i hodet mitt. Tiden vi har ventet på siden vi samlet inn russekort på barneskolen er endelig her, og vorspielet har vart lenge. Planlegging og forberedelser av hvordan russefeiringen skal foregå har krevd penger og energi for årets russ, og verre vil det bli for kullene som kommer. Russen blir sett på som skadedyr. Dette ugleblikket har forårsaket en kollektiv flukt til skogs for alle avgangselever kledd i blå, rød og svart i trondheimsområdet. En rekke konsekvenser kommer av denne gjemsel-leken, og i første rekke går det hardt ut over russen. Stående bak oss står alle foreldre som hakker tenner, redde for barna sine.

Muligheten russen har for å holde seg til sentrum av Trondheim er minimal. 2019 er det første året russen mangler offentlige arrangementer å delta på. Dette kommer ikke av mangelen på engasjement fra russen, men på grunn av en utstrakt arm som verken blir møtt med samarbeidsvilje eller forståelse. Mangelen på offentlige, trygge og patruljerte arrangementer er en årsak til at russen selv arrangerer fester på egne campingplasser utenfor sentrum. Disse camping-teltene er den eneste plassen russen kan gjøre av seg gjennom feiringen, om teltene ikke blir fjernet av politiet.

Russen gjemmer seg for å feire mens politiet og kommunen leter ivrig etter å sende oss hjem. Lista med regler strammes inn hvert år og vokser i takt med mangelen på kontroll og trygghet rundt russen. Vi sitter igjen med et spørsmål: Er skadedyrkontrollen i ferd med å utrydde en 114 år gammel tradisjon, eller finner vi bare nye gjemmeplasser

Fenomenet «russegrupper» har i de siste årene blitt en sentral del av russefeiringen i Trondheim. Det nye hierarkiet har skapt en rekke konsekvenser for samhold og ekskludering i årets avgangskull i trondheimsområdet. Mange tror russegruppene kommer som en bølge fra Østlandet, men de har helt andre årsaker.

For at russen på egen hånd skal ha ansvar for samlingsplasser kreves det penger, innsats og en dedikert gruppe med russ som har engasjementet nok til å skape en best mulig feiring. For å få til dette har det vært nødvendig å samle seg i mindre grupper for å få fullført arbeidet. I stedet for at avgangsklassene kan samles i byen i fellesskapets sjarm må de deles opp og spres i utkantene av byen for å få den feiringen deres foreldre fikk. Gruppering krever alltid et offer i form av ekskludering. Russegrupper er dermed en viktig årsak til at hundrevis av avgangselever gruer seg til feiringen resten av russen ikke kan vente på.

Redselen russen har fått for det offentlige og for politiet gjør det utrygt å feire slutten på tretten års skolegang. Jo flere som gjemmer seg i skogen, jo større sjanse er det for at ting går veldig galt. Vi vil ha en trygg feiring. Vi ønsker en positiv russetid. Vi vil det beste for medrussen, og vi ønsker å styrke det gode samholdet og minnene vi sitter igjen med etter tretten år på skolebenken, på tvers av grupper og status. Dette er det vanskelig å få til alene. Vi må spille på lag med kommunen og politiet, men avtaler kan ikke skrives når bare én part er villig til det.

Nå sitter generasjon prestasjon på knærne og ber dere om å stole på oss. Hjelp oss med å dyrke samholdet i avgangskullet, og gjør russetiden tryggere for alle involverte. Gi oss et trygt sted der vi sammen kan feire overgangen til voksenlivet.