- For et halvt år siden kunne jeg aldri snakket om dette. Da var det ikke rom for å sørge. Nå ønsker jeg å bruke dette til å hjelpe andre. Det er mulig å ha dårlige forutsetninger, og komme godt ut av det, sier Nina.

Følg trd.by på Facebook

Da Nina var ni år gammel, fikk hun en beskjed ingen ønsker å få: pappa er død. Han hadde blitt påkjørt av en fyllekjører. Hun var ute og lekte med bestevenninnen da moren kom kjørende. Etter at hun fikk fortalt beskjeden, besvimte hun.

- Hjertet mitt begynte å dunke hardt, og jeg datt ut av bilen. Jeg ble skikkelig tung i brystet, sier 22-åringen.

Sørget kun én dag

Etter dødsfallet sørget Nina i kun én dag. Hun lagde en blomsterkrans av løvetann, og la den i ytterkanten av veien. Siden har hun prøvd å fortrengt det som skjedde. Hun har vært og besøkt gravsteinen to ganger, og tror ikke hun klarer å dra en gang til.

- Hvis jeg gjør det kommer det til å slå meg hardere. Jeg vet at han er borte, men hvis jeg går tilbake til gravsteinen kommer det til å gå opp for meg, sier hun.

Ulykken forandret hele barndommen hennes. Hun følte ikke at hun hadde noe å prate med, noe som førte til at hun ble sint. Alle andre hadde det hun ikke hadde, en pappa.

- Hvorfor skulle det skje meg? Det var så urettferdig. Det kunne skjedd hvem som helst, sier hun.

Treningen reddet henne

I 17-årsalderen bestemte hun seg for å flytte til Trondheim. Etter en ungdomstid med mye drikking og festing, trengte hun å komme seg bort. Her fikk hun tid til å reflektere og kjenne på sorgen, og ikke minst, finne sin nye lidenskap: trening.

- Jeg fant noe jeg likte. Det var ren flaks. Treningen reddet meg på så mange måter, og der får jeg utløp for sinnet mitt, forteller 22-åringen og forteller videre:

- Lykke for meg er å være fornøyd med meg selv på innsiden. Jeg trener ikke for å se bra ut, men for at jeg føler jeg må gjøre det. Jeg har lenge vært selvkritisk og klandret meg selv. Nå er livet bedre, og jeg er glad for at jeg er den jeg er på grunn av erfaringen. I tillegg har jeg mennesker rundt meg som kun vil meg godt, noe som er undervurdert, forteller hun.

Vil fjerne tabu

Nina vil fjerne tabubelagte tema. Hun sier hun har levd med en skam i lang tid, og vil fjerne den skammen ved å prate om det som skjedde.

- Unger som mister foreldrene sine må prate med noen. Noen må gripe inn og sørge for at det går bra, mener Nina.

Nina beskriver seg selv som en pappajente, og husker faren sin som veldig snill og trygg. Foto: Privat

Nå, 13 år senere faren døde, skal Nina se gjennom det som er igjen av han. Hun har mange hull å fylle etter barndommen. Nina husker hvordan han ser ut, men lite om hvordan han var som person. Hun hadde alltid et veldig spesielt forhold til faren sin.

- Det kommer til å bli veldig emosjonelt. Jeg viser sjelden følelser på utsiden, men alltid hatt dem på innsiden. For meg er det viktig å vite hvem han er før jeg kan gå videre med mitt liv, sier hun.

Transkjønnede "Emilie" lever et dobbeltliv: - Jeg er redd for å bli avslørt.

Store mørketall

Forsikringsselskapet Codan har hatt en undersøkelse, der 15 prosent av mennene og fem prosent av kvinnene som ble spurt sier de har kjørt med promille i Norge, skriver Aftenposten.

Codan mener det er store mørketall, og det er grunn til å tro at flere har kjørt med promille dagen derpå.

Aliina (25) levde med intense smerter i 10 år. Så kom stomiposen «Illu» til verden.