Vilde Evensen Eldøy (21) og Sunniva Fjelldahl (21) har vært gode venner siden videregående og fant begge drømmestudiet sitt i psykologi - i metropolen London, hvor de snart fullfører sitt første skoleår ved University of Roehampton.
Men hvorfor reise til utlandet å studere?
Venninnene er enstemmige i sitt svar med en begrunnelse som treffer mange som reiser utenlands:
Det er for vanskelig å komme inn på norske universiteter!
Her kommer du inn - uansett karaktersnitt
– Omtrent umulig
Om en ønsker å studere psykologi som profesjonsstudium i Norge kan man søke hos fire universiteter eller høyskoler: Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, og NTNU.
Her er de respektive opptakskravene for førstegangsvitnemål (om du besto videregående i den vanlige treårige tidsrammen og ikke har forbedret vitnemålet i ettertid) 55.3, 56.8, 50 og 56.
Det vil si at du må ha et karaktersnitt på 5 eller høyere for å komme inn. Ved University of Roehampton er det et generelt minimumskarakterkrav for norske studenter på 3-3,5 (4 i engelsk).
– Det hadde vært omtrent umulig for meg å komme inn på et profesjonsstudium i Norge uten å brukt mye tid og penger på å få opp karakterene, så da begynte jeg å se etter andre alternativer som Danmark og England. Det var like før jeg vurderte en annen retning, innrømmer Fjelldahl, som hadde et snitt på 4.2 fra videregående.
Jon (27): - Jeg er glad jeg ikke fortsatte på veien til en trygg realfagsjobb
Venninnen Eldøy, med snitt på 4.1 fra videregående, så også etter andre alternativer på grunn av de høye karakterkravene i Norge.
– Jeg har visst i mange år at jeg ville studere psykologi, og fant til slutt ut at det var lettere å komme inn her i UK.
Eventyrlyst og storbylivet lokket
Strenge karakterkrav ved norske universiteter, er én av hovedårsakene til at flere velger utlandet, ifølge Across The Pond - en gratis tjeneste som hjelper interesserte i å søke seg til blant annet britiske universiteter.
Søknadene de gjennomgår viser at andre vanlige årsaker er «ønsker å studere noe som ikke finnes i Norge», «eventyrlyst» og «opptatt av internasjonalt anerkjente toppuniversiteter».
Akkurat «eventyrlyst» kjenner venninnene seg igjen i.
– Det jeg liker aller mest med å studere i London er byen og det å få utfordret seg selv ved å bo på et nytt og spennende sted. Jeg har alltid hatt lyst å bo i en storby, smiler Eldøy, og Fjelldahl er enig:
– Det er så mye interessant å finne på og etterforske siden hver bydel har noe unikt med seg. Skolen har jo også utrolig mange ‘societies’ som man kan melde seg inn i, noe jeg syns er kult selv om jeg ikke har så mye tid til det, humrer hun.
– Men det er noe for alle, som viser at skolen satser på et godt miljø her. Jeg ville definitivt anbefalt andre å studere i England.
- Hvor mye betyr karakterene når jeg skal få meg jobb?
Utdanningsministeren: - Jobber med å tilrettelegge, men det tar tid
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) forklarer årsaken til høye karakterkrav ved norske universiteter slik:
– Den mest åpenbare årsaken er at høyere utdanning i Norge er gratis, og at vi har et bestemt antall studieplasser på disse prestisjestudiene. Dermed blir det større press på populære studier, sier hun til Byas.
– Studier i Storbritannia er på sin side ikke gratis. Men det er mange andre faktorer som kan påvirke inntakskravene til utdanningsinstitusjoner i Norge og i England, slik som ulike opptakssystemer og andelen statlige og private utdanningstilbud.
I fjor var det 70 000 flere studenter enn i 2008, opplyser Nybø. I samme periode har bevilgningene til universiteter og høyskoler økt med 6,8 milliarder kroner. Den årlige opptakskapasiteten er økt med om lag 11 700 studieplasser.
– Jeg er glad for at universitetene og høyskolene har tatt ansvar for den økte etterspørselen etter utdanning, og har økt studieplasstilbudet utover de øremerkede midlene. Samtidig er det også slik at for stor og rask økning i studieplasser kan gå utover kvaliteten i høyere utdanning. Økt opptakskapasitet krever mer av universitetene i form av lærekrefter, lokaler og studieopplegg av høy kvalitet, og det tar tid å få på plass, legger ministeren til.
Hun understreker imidlertid at det ikke trenger å være et minus å dra ut av Norge for å studere.
– Det å reise utenlands for å oppfylle studiedrømmene sine er ikke negativt, og for å legge til rette for et utbytterikt utenlandsopphold har vi i Norge gode ordninger for utdanningsstøtte som skal gjøre dette mulig for alle, avslutter Nybø.