Sist snakket vi med Sofie Retterstøl Olaisen (25) som er programleder i Radio revolt og vokalist i bandet Venner.

Denne gangen har vi tatt en prat med kommunikasjonsansvarlig i Pstereo og festivalsjef for Bakkefestivalen, Jon Vu-Yen Nguyen.

- Det beste med å være sjef, er at man får møte og jobbe med utrolig mange inspirerende mennesker. Det har vært en nydelig reise å få lov til å jobbe med så mye bra folk som hvert år vier hundrevis av timer for å arrangere Bakkefestivalen. Det gjelder også aktørene, miljøinitiativene, artistene, frivillige, leverandørene, samarbeidspartnerne, naboene og gjestene i Bakken, forteller Nguyen.

Kjenner du et ungt jobbtalent som burde være med i denne serien? Tips oss på trd.by@adresseavisen.no.

Hva har du studert?

- Jeg ble ferdig med studiene mine i 2014. Da fullførte jeg en bachelorgrad på NTNU i filmvitenskap med støttefag i medievitenskap. Var også en svipptur innom Santa Barbara i syv måneder hvor jeg studerte filmproduksjon, manus og musikkens historie. I studietiden brukte jeg mesteparten av tiden min på å lage film, jobbe frivillig på Samfundet, frilanse på filmsett og flerkameraproduksjon. Før NTNU, gikk jeg realfag på St. Olav videregående skole i Stavanger.

Hva jobber du med?

- I dag sjonglerer jeg en ganske tight hverdag med å være festivalsjef, daglig leder og bookingansvarlig for Bakkefestivalen, kommunikasjonsansvarlig for Pstereo og Byscenen/Alma's/Boxer. Jeg frilanser også som flerkamera-producer, og har tidligere hatt regi på kameraproduksjon på Trondheim Rocks, Sverresborg og Olavsfestdagene gjennom Medialab.

- To ganger i måneden jobber jeg frivillig for krisetelefonen til Kirkens SOS. Ellers jobber jeg egentlig som filmskaper, men dette har blitt lagt på is siden 2016, etter Bakkefest plutselig oppstod. Det hender likevel at jeg stiller som solo-videograf på Postnord-ligakampene til Byåsen, Nardo og Stjørdals-Blink. Jeg liker å ha mange baller i lufta!

- Det er veldig krevende å jobbe med begge festivalene, men når man først er i gang og ser hva en festival gir og gjør med folk, så er det alltid verdt det, forteller Jon. Foto: Elise Gull Askim

- Det å jobbe med festival er kanskje noe av det beste jeg vet. Jeg var fra før en stor festivalentusiast, og en hyppig deltaker på Roskilde, Hove og Slottsfjell. Å kunne oppleve musikk, fellesskap, fest, mat- og drikkekultur, kunst, dans, farger og natur - i ett og samme arrangement, er noe helt spesielt. Det er veldig krevende å jobbe med begge festivalene, men når man først er i gang og ser hva en festival gir og gjør med folk, så er det alltid verdt det.

Hvordan er det å være festivalsjef?

- Det å være festivalsjef, spesielt når det er frivillig for noe så stort som det Bakkefestivalen har blitt, er ganske utfordrende og til tider veldig slitsomt, men samtidig utrolig kjekt, sosialt, givende og lærerikt. Før Bakkefestivalen hadde jeg tilnærmet ingen erfaring med det å drive en organisasjon, lede et team, arrangere konsert eller festival.

- En festival, i likhet med filmsett, er et helt eget midlertidig samfunn som må planlegges, finansieres, rigges opp, gjennomføres og rigges ned. Man er borti uendelig mange felt, som gir en bred kompetanse med utallige grener. Den erfaringen tror jeg det er få andre jobber som kan gi meg.

På Roskilde: Jon har brukt mye tid på å være på festival, her på Roskilde i 2011. Foto: Ruben Slåttelid

Hva er drømmejobben din?

- Jeg tror ikke jeg kan velge bare én drømmejobb. Jeg kan ikke se for meg at jeg driver med det samme gjennom hele livet, så det spørs kanskje litt hvor jeg er i livet, både geografisk og personlig. Men lidenskapen min er en slags mikstur av historiefortelling, musikk, fellesskap og kultur. Når jeg føler meg ferdig med festival, skal jeg leve av å lage musikkvideoer og ta opp et personlig dokumentarfilmprosjekt som ble lagt på is i 2016. Jeg tror også at jeg i løpet av livet må åpne en liten restaurant, en bar og en undergrunnsklubb.

Hva var din aller første jobb, og hvor gammel var du da du fikk den?

- Min aller første jobb var da jeg var 12 år gammel. Jeg lurte til meg avisrunden til min bror når han var for lat på søndager. Min faktiske første jobb var på SF Kino Stavanger hvor jeg lagde popkorn, solgte billetter, ryddet saler og fikk gratis kino. Helt kurant førstejobb for en 16-åring altså!

Hva er den største tabben du har gjort på jobb?

- Jeg er litt usikker på om dette egentlig er en tabbe, siden jeg ikke har hørt om noen som faktisk oppdaget det. Men da jeg booket for aller første Bakkefestival i 2017, så lage jeg meg en Spotify-spilleliste med artister jeg hadde og ville booke, med navnet «BAKKEFESTIVALEN 2017» og merka den som en hemmelig liste. Jeg fant ut på et senere tidspunkt at når man søkte på Bakkefestivalen, så var det den listen som kom helt øverst, med alle artistene jeg hadde booket, uten at vi hadde sluppet noen. Etter en panisk klinsj med både Google og Spotify som ikke kunne hjelpe meg, fant jeg selv løsningen: slette listen, hente den frem igjen, endre listenavn, slette alle sangene også slette listen igjen.

- Det var helt umulig å få svar fra Google og Spotify, jeg mistenker at de egentlig ikke eksisterer.

Bakkefestivalen: Her er Jon på scenen på Bakkefestivalen i 2017. Foto: Ida Marie Røragen

Hva motiverer deg?

- Mennesker og dyr. Folk som brenner for det de gjør og er interessert i. Fellesskap og miljøer som jobber for en bedre verden. Søken etter det positive!

Hva er den største utfordringen med å være ung i bransjen – og hva er fordelene?

- Jeg har egentlig ikke følt på store utfordringer fordi jeg er ung. Jeg tror det er stort sett er flere fordeler, i Trondheim i alle fall. Som ung, er det lettere å gå utenfor komfortsonen sin og ikke minst å tørre å skille seg ut. Det eneste jeg kommer på, er at man sitter uten erfaring. Her mener jeg det er viktig å oppsøke andre. Kompetanse finnes overalt i byen og i bransjen, og etter min erfaring, er det en enorm deleglede. Festivalene og scenen er flinke til å klø hverandre på ryggen!

Hvordan vil de du jobber med beskrive deg – og skiller det seg fra dine venners beskrivelse av deg?

-Jeg tror at de jeg jobber med vil beskrive meg som nysgjerrig, sulten, driftig og rar. Jeg tror ikke det er så langt fra hvordan vennene mine vil beskrive meg; jeg er glad i lære om andre folk, jobber altfor mye og er alltid sulten (på mat). Jeg er også ekstremt ryddig av meg, og kan finne på å rydde vekk ting som folk fortsatt bruker.

Hva er dine beste tips for lykkes i bransjen?

- Okei, nå kommer det mange klisjésitater, men dette har vist seg å være helt riktig for meg i ihvertfall: aldri slutt å være nysgjerrig! Våg å oppsøke andre for hjelp, tips eller bare for å bli kjent. Bruk mindre tid på å tenke over om du skal gjøre noe, og mer tid på å faktisk gjøre det. Det er ikke viktig å følge sosiale koder og normer - vær litt rar. Bli komfortabel på å oppsøke det ukomfortable. Og kanskje det viktigste: gi mer enn du tar!

Gøy å bli intervjuet: - Vær litt rar, oppfordrer Jon. Foto: Elise Gull Askim

Hvor ser du deg selv om ti år?

- Om ti år håper jeg at jeg jobber med dokumentarfilm. Jeg har base i Trondheim, men tilbringer deler av året på opptak i hele verden. Kanskje har jeg en «partner in crime» som jeg driver restaurant eller uteplass med?

Hvor trodde du at du skulle være om ti år, for ti år siden?

- Jeg visste ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle være. Da jeg var 18, startet jeg en fase i livet som skulle vise seg å forandre meg drastisk. Jeg gikk realfag og tok fag som fysikk, realfagsmatte og teknologi- og forskningslære. Jeg hadde på denne tiden ikke lært meg å stole på min egen magefølelse, og fant mye trygghet i det andre hadde bestemt seg for. To år senere flytta jeg plutselig til Trondheim for å studere film. Så for å svare på spørsmålet, jeg tror nok at jeg i perioder så for meg en trygg hverdag med en realfagsrelatert jobb som ingeniør, men samtidig hadde jeg nok en liten fornemmelse av at jeg ville noe helt annet.