– Resultatene er nedslående. Her får vi det svart på hvitt at studiestøtten ikke dekker de reelle kostnadene, og studentene har blitt fattigere enn før. I 2002 var heltidsstudenten mulig. I dag er det en fjern drøm, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Samfunnsøkonomisk analyse har laget en rapport for hovedorganisasjonen der det slås fast at studiestøtten ikke lenger dekker det samme som den gjorde før.
Selv om støtten har blitt justert omtrent med de forventede konsumprisene siden 2002, har norske studenter fått dårligere råd.
Vil endre studieopptaket: – Jeg ville ikke hatt en sjanse
Frykter klasseskille
Nedgangen i studentenes kjøpekraft skyldes blant annet en økning i leiepriser, som i de typiske studentbyene har økt med 5,8 prosent i gjennomsnitt per år.
Studiestøtten har i snitt økt med 2,6 prosent i året.
– Jeg frykter et klasseskille hvor enkelte får penger hjemmefra mens andre må jobbe mye for å få endene til å møtes, sier Randeberg og utdyper:
– Som professor opplever jeg oftere enn før at studenter ber om at forelesninger tas opp og gjøres tilgjengelig i etterkant. De har ikke tid til å være fysisk til stede og en god del studenter har gitt uttrykk for at det er fordi det kolliderer med jobb.
Heltidsstudenten på vei ut
Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (R), som leder utdanningskomiteen på Stortinget, mener rapporten viser det studentene allerede har snakket om i flere år, nemlig at heltidsstudenten er på vei ut fordi studiestøtten rett og slett ikke strekker til.
– Når rapporten viser at dagens studenter har 20 prosent mindre å rutte med enn de som studerte på begynnelsen av 2000-tallet, bør varsellampene ule i departementet og på Stortinget. Dette betyr mindre mat i handlekurven etter de faste utgiftene, sier Nyholt til NTB.
Hun mener regjeringen må sørge for en betydelig øking av studiestøtten i neste års budsjett.
– For disse tallene viser at vi har et stort etterslep å ta igjen, sier komitélederen.