Tre år på rad har de 80 folkehøyskolene satt nye elevrekorder. Nylig avsluttet 7.700 elever folkehøyskoleåret sitt. Ifølge sosiologiprofessor Marit Haldar ved OsloMet skyldes det høye tallet skole- og eksamenspress.
– Det å skulle måles og vurderes i det meste, har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer. Slik oppmerksomhet kan skape stress. PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, mener Haldar.
Rekordmange velger folkehøgskole
Professoren tror det er den karakterløse delen av folkehøyskolen som gjør det så attraktivt.
– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøyskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.
I dag går det 20 prosent flere elever på folkehøyskoler enn det gjorde for ti år siden. I et årskull utgjør elever på folkehøyskoler 11 prosent, noe som er omtrent like mange som i Forsvarets førstegangstjeneste.