- Første gangen jeg var modell var mens jeg var på utveksling i Jakarta i Indonesia. Jeg har familie der. Venninna til tanta mi var redaktør for et ungdomsmagasin, og en dag kansellerte modellen i siste liten. Så var det noen som spurte meg, forteller Hege Wollan (23) til Trd.by.
- Jeg vil bare være Marte, ikke hun som trenger hjelp
Drømte ikke om catwalken
- Jeg steppet inn, og likte det veldig godt. Men det var ikke noe jeg hadde drømt om å gjøre. Det var etter den gangen vi begynte å oppsøke byråer, men jeg jobbet ikke ordentlig som modell før etter videregående.
- Hvordan var det å komme tilbake som modell til Janteloven i Norge?
- Jeg synes ikke man skal tenke så mye over Janteloven, og det er bare å drite i den. Jeg mener man skal ha tro på at en selv er best for å klare å utnytte potensialet sitt. Jeg elsker i hvertfall når andre jenter og gutter gjør det. Man skal vite at man kan, og jeg blir selv motivert av og omgås mennesker som tenker sånn.
- Hvordan er modell-miljøet i Trondheim?
- Det er ikke så stort, og det er mange av de samme som går igjen. Men det er veldig flinke folk. Det er faktisk det samme i Oslo. Mange reiser jo til utlandet fordi de drømmer om catwalken i Paris og Milano. Men det gjør ikke jeg. Jeg gidder ikke å gå ned i vekt. Man må være 89 centimeter rundt hofta for å gå i Paris. Da tenker jeg heller at hvis de virkelig hadde likt meg og ville jobbe med meg, så hadde de ikke brydd seg om den ene centimeteren.
Even (26): - Det er godt å gjøre noe som er skjitskummelt
Emma og Conor lever, produserer og spiller sammen
Får hardere hud
- Det er ikke noe å legge skjul på at man må være tynn for å gå på enkeltes catwalk. Det påvirket meg mer da jeg var yngre, og så har jeg etterhvert lært å ikke ta det personlig. Jeg har fått hardere hud av denne bransjen. Man skal ikke slite seg ut for å gå ned i vekt. Det ser også fint ut når man ser sunn ut. Jeg har fått høre så mange ganger at jeg har brede skuldre, og andre småting som jeg ikke har tenkt over før. Da svarer jeg bare at «ja, det har jeg».
Hege har hatt mange jobber i Tyskland, spesielt i Hamburg og Berlin, i tillegg til at hun har gått mye i Indonesia og resten av Asia. Hun har også jobbet i Sverige, Spania og Italia.
- Jeg har opplevd mye. I denne jobben får man dra til steder du ellers ikke ville ha besøkt. For eksempel hadde jeg en jobb der jeg haiket og sprang i Alpene. Jeg føler meg heldig som får se så mange kule plasser.
- Hva er det kuleste du har opplevd?
- Det var et vanskelig spørsmål. Kanskje når jeg gikk vertikal catwalk i Indonesia. Jeg ble sikret slik at jeg sto i 90 grader ut fra veggen, og rappellerte nedover catwalken.
Les mer fra Humans of Trondheim: - Jeg skjønner ikke hvorfor man må komme ut av et skap?
Lever to liv
- Mamma er fra Jakarta og pappa fra Trondheim. Jeg prøver å dra så ofte jeg kan til Indonesia. Jeg får ikke snakket så mye indonesisk her, bare med mamma og søstrene mine. Det føles litt som om jeg lever to forskjellige liv. Kulturen i Indonesia er så forskjellig fra den norske. Så jeg føler jeg har to sett med venner, to forskjellige typer humor. For eksempel vorser de jo ikke i Indonesia. Det gjør de bare i Norge fordi alkoholen er så dyr her. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg har innsikt i to så forskjellige kulturer.
Det kan også virke som om Hege har et tredje liv.
- Det er en sykt kul jobb å ha. Man møter så sykt mange kule mennesker fra hele verden. Det er lett å få seg venner fordi alle er i samme situasjon. Man går på mellom åtte og 12 castinger om dagen, og det blir man sliten av. Modelljobben er egentlig ikke så glamorøs som man tror.
Nå skal Hege studere.
- Alle i 20-årene vil prøve nye ting. Nå har jeg jobbet som modell i fire år. Det høres kanskje ikke så lenge ut for en jobb, men nå har jeg begynt å ta opp fag. Jeg begynte som modell på heltid etter videregående, men det gikk greit å kombinere. Det hendte de ble irritert når jeg hele tiden måtte lese på settet. For eksempel leste jeg mens jeg satt i makeup-stolen. Det er egentlig en perfekt jobb å ha ved siden av studiene. Jeg liker å ha det variert, så får jeg brukt hjernen når jeg studerer og kroppen på jobb.
Nå smiler livet til Alexander (24), likevel vil han gjenoppleve traumene fra barndommen
SJEKK UT DETTE: Trd.by søker unge, engasjerte stemmer!
Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook