Verden er en åpen dør, tankene, en sykt stor lukket hengelås. Nøkkelen kan du bare finne selv, du kan godt få hjelp, men i bunn og grunn er det du som må ta et tak for å låse opp låsen som henger der som en blokade i din egen tanke.
Karianne (17): «Det handle ikke lenger om oss eleva eller helsa vårres, det handle mer om å få ned fraværsprosenten»
Mange har det slik, vi sitter der med hodetelefonene trødd godt ned over ørene, musikken på så høyt som mulig og håper verden med alle sine problemer bare skal forsvinne. Kanskje følelsen av enorm ensomhet mens du står der i en flokk med hundre, eller kanskje bare tanken om at du ikke vet hva framtiden bringer og det skremmer deg. Dette er noe personlig, noe en lett føler en sitter alene med, noe en ikke får lov til å dele, kanskje på grunn av skammen?
Men det er faktisk helt lov, å ikke ha det bra altså. Det er helt lov å ikke ha det bra, og det er ikke uvanlig å ha det kjipt i blant, men det betyr ikke at det er bra å ikke ha det bra. Ingen skal måtte sitte og holde det inne når en har det vondt, uansett hvor synlig det er på utsiden.
Men, det skal sies, det er lov å ikke ha det bra, det betyr ikke at det ikke er lov å ha det bra. Det er greit og viktig å ha det bra, kanskje ikke hele tiden, men alle fortjener en god dag. Da er det viktig å takle dette på din måte, vi er alle forskjellige og noen har løsninger som ikke funker for andre, kanskje funker ikke min løsning for deg.
Trondheimsskole tar grep for å inkludere alle i russetiden
Vi har alle hørt klisjé-forslaget om å bare tenke positivt, men det er faktisk ikke så lett som det, og jeg håper ikke dette er et hinder for å be om hjelp, for det er også helt lov å gjøre. En skal ikke måtte håndtere dette alene, men da er det viktig at de man vil ha hjelp fra vet hvordan de kan hjelpe deg.
Det er vanskelig å be om hjelp, og du må ikke, men det kan være en god ide for noen. Poenget her er ikke å tvinge deg til å gjøre noe, men å fortelle deg at det er lov, lov å ikke ha det bra og å be om hjelp til å få det bra.