Siden tidlig 2000-tall kan man argumentere for at urbane Norge har ekspandert enormt på tre fronter: Fancy kaffe, sveisne frisører og fulltidstatovører.
Stigmaet er på retur, og både hardinger, nerder og normies legger seg gladelig under nålen for en visuell blodsutgytelse.
Nå blir det slutt på «gratispassasjerer»
Men om det er aldri så mye akseptert så fins det noen harde sannheter man med fordel kan ta i betraktning før man sleever seg til. Som for eksempel:
#1. Det koster
At man som forbruker må punge ut en neve kronasjer for tatoveringer er bare rett og rimelig med tanke på prosessen en tatovør må gjennom både før og under økten, men det er ikke til å stikke under en tatoveringsstol at om du vurderer noe mer enn en 8x8 centimeters sommerfugl der solen ofte skinner så kommer det til å koste.
#2. Det gjør vondt
Vi karbon-baserte har ulik smerteterskel, men at det fins mennesker der ute som bedyrer at en nål som leker prikk-til-prikk under et par lag med hud ikke gjør vondt, går over min forstand. Smertebeskrivelse for utenforstående: Se for deg en mellomting av BCG’en og en kattetunge som leker sisten inni kroppsdelen din.
Marie på ferie: Drama, flørting, kjærlighet og kastet ut av hostell
#3. Ingen bryr seg
Det er god knall om du planlegger en tatovering som har en dypere, personlig mening, absolutt. Men det er ikke vits å innbille seg at dette blir en samtalestimulant for resten av livet. Tatoveringer heller stadig mer mot det aristokratiske element: Så lite forklaring som mulig.
#4. Trender kommer... Og går...
Når man er på stranden og ser noen med en blomst i korsryggen, kan det være fristende å rope «Øyh, 1998 ringte og ville ha blekket sitt tilbake!,» men man må ta med i betraktning at denne tatoveringen er et produkt av sin tid. Trendene innen tatoveringer vil komme og gå inn i evigheten, men det samme vil det du risser inn i huden. Så: Finn deg et motiv som er tidløst for deg.
#5. Blekk er avhengighetsskapende
Vi kjenner alle noen som har sagt «Ska bare ha éin!,» men som kommer luntende med dekkede armer og bein et halvt år senere. Om du først begynner, så skal det godt gjøres å stoppe. For ytterligere skremsel, se punkt 1. For et oppfordrende syn, ta et google-søk på David Beckham.
Ung trondheimskokk vant internasjonal konkurranse
#6. Location, location, location
Tatoveringer er en investering som et plagg man skal gå med resten av livet, og hvor man plasserer blekket sitt er helt opp til den enkelte på samme måte som hva valget av motiv lander på. Så tatovering som bare vises den ene dagen i året hvor det er sol - eller noe mer synlig, altså?
#7. Det fins ingen uten returrett
Det fins måter å dekke over eller fjerne tatoveringer, men ingen av dem er billige eller smertefrie. Dette er greit å ha i bakhodet om man eksempelvis planlegger å tatovere navnet til kjæresten eller «PAIN» på knokene fire dager før jobbintervjuet hos Advokatfirma Kvernberg.
#6. Drit i gamlehjemmet
De konservative kan minne oss blekkbekledde om at tatoveringene våre ikke er som en fin vin, men i større grad forfaller litt etter hvert som årene går: «Den der bler fine på gamlehjemmet»! Den gode nyheten er at man ikke trenger å ta seg nær av slike bemerkninger, og de færreste av oss har vel strengt tatt sett noe som helst på et gamlehjem som går under kategorien ’Fint’...
And there you go. Let there be ink.
Denne saken er publisert hos Trd.by tidligere, men deles på nytt til glede for nye lesere.