Det fine med det nye året er det positive

tankesettet de fleste av oss tar med inn i et nytt år. Blanke ark. Nye mål. Bedre versjon av seg selv. Personlig utvikling. Sunne vaner osv. osv.

Blir 2021 det året vi følger både #fitspo og #finspo (financial inspo) på sosiale kanaler?

Ferien er en fin periode som kan brukes på å endelig få dannet en oversikt over egne forbruksvaner for året som har gått. Svart på hvitt ser du hvor kortet er brukt i nettbanken og de fleste har også en «min økonomi»-funksjon, som samler alle postene på ett sted.

Dette har du enten et forhold til, eller så har du unngått det som viruset vi er omgitt av. Er du en av de sistnevnte, er det kanskje akkurat du som burde besøke denne funksjonen og få en liten #realitycheck?

Det beste med de blanke arkene

som en tillater seg, er nye pengemål som en kan sette. Og det beste med å sette nye mål er at du

har et helt år på å oppnå dem. Jeg oppnådde mitt personlige sparemål for 2020 allerede i august. Det kan argumenteres at de kanskje ikke var ambisiøse nok, men jeg gjorde en reell innsats og kjente virkelig på konkurranseinstinktet, mot meg selv.

Jeg oppnådde mitt mål ved å kutte ut store utgifter som for eksempel mat, i tillegg til å være så heldig å ha muligheten til å jobbe en

del ekstra og 100 prosent i sommer. Og i august ble sparemålet sjekket av listen. Når man først begynner å se fondssekken vokse fra måned til måned, så er det vanskelig å gå tilbake til den gode gamle risikofrie sparekontoen (Disclaimer! Historisk avkastning garanterer selvfølgelig ikke lik fremtidig avkastning når det kommer til fond – but... I’ll take my chances).

I tillegg til å ha flyttet, begynner jeg i skikkelig voksenjobb fra januar 2021. Dette betyr mer i lønn, noe uheldigvis mange forbinder med økte «voksenutgifter». Nei, det er ikke rett ut å shoppe så mye jeg vil eller skaffe meg en dyr sportsbil (hvis det fortsatt er en greie …). For den store hemmeligheten bak sunn økonomi er rett og slett å ha utgifter som ikke overstiger inntektene. Enklere enn dette blir det faktisk ikke. For meg betyr det å fortsette å leve som student, selv med en heltidsjobb. For jeg har også satt meg noen mål.

Målet for 2021 er kanskje ikke noe revolusjonerende, men er en desidert favoritt når det kommer til pensjonssparing for nordmenn flest: å kjøpe noe eget å bo i. Jeg befinner meg i en ganske heldig situasjon hvor jeg fortsatt eier leilighet

i Trondheim og har allerede noe egenkapital oppspart i den. Men det betyr ikke at det ikke er lov til å sette seg noen OTT (over the top) pengemål for å skaffe drømmeleiligheten!

Dette kommer jeg til å snakke mye mer om fremover, men for oppnå dette er målet å kunne ha en sparerate på ca. 40 prosent av inntekten (sparebeløp/inntekt x 100). Mange har et bevisst forhold til disse tallene for å kunne oppnå økonomisk uavhengighet, eller kanskje den første millionen?

For meg er dette noe jeg bevisst har brukt tidligere for å nå sparemålene og vil nå bruke for å bli den neste eiendomsbaronen (i hodet mitt). I tillegg til en sparerate, er også tidshorisont viktig. For meg er 40 prosent i sparerate et kortsiktig mål (1-2 år), for å oppnå et mer langsiktig mål (eie noe eget).

En sparerate på 40 prosent kan høres mye ut, men fortsetter jeg å leve som student og holder utgiftene mine slik de er nå, så sier

matten at dette skal gå! Men dette er selvfølgelig veldig individuelt, og det er viktig å være realistisk her også. I tillegg innebærer det stålkontroll over egen økonomi og reduksjon i variable kostander hvor det er rom for det. Når jeg ser på kontoutskriften, er det allerede noen poster hvor jeg ser forbedringspotensial:

- Forsikringer: Her er jeg flink til å velge der jeg får best tilbud, men dette betyr dessverre at de er litt «all over the place». Her kan jeg ta en kjapp telefonsamtale med noen av disse leverandørene og be om en samlet pris. Som regel innebærer dette også litt rabatt. I tillegg har jeg også noen forsikringer gjennom arbeidsgiver – og må passe på at jeg ikke er forsikrer meg dobbelt.

- Mat

: Det evige pengesluket. Her har jeg vært veldig streng og klarte meg på ca. 3000 kroner i måneden, men ser klart at denne

posten ble sprengt, da spesielt i ukene før eksamen. Her har jeg nå som mål å begrense takeaway og restaurantmat til helgekosen og fortsette med 3000 kr i måneden på mat. Altfor glad i god mat til å redusere denne posten noe mer.

- Nettshopping

: Selv om jeg ikke lar meg bli påvirket av blackweek (mer som blackmonth?), diverse supersalg eller ekstreme tilbudsperioder hos favorittbutikkene, så har prokrastineringshobbyen (under eksamensperiode) fortsatt vært å shoppe på nettet. Det har bare blitt så altfor enkelt med kredittkortinformasjon som allerede dukker opp ved utsjekk og enkle betalingsløsninger som Klarna. Jeg kan jo alltids returnere varene skulle jeg ombestemmer meg

,

sant? I tillegg til å være lite miljøvennlig, er dette en vane jeg nå må

kutte ut skal jeg opprettholde spareraten på 40 prosent. I stedet kan jeg heller begynne å notere ned ting jeg faktisk trenger og bruke tid på å finne det.

I hele 2020 hadde jeg kun ca. 7000 spilleminutter på min Spotify-konto. Det tilsvarer ca. 5 dager med musikk. Trenger jeg da virkelig å betale en fast pris hver måned for denne tjenesten? Nei.

Hva er dine helt-hårete-skyhøye mål for 2021 og hva skal du gjøre for å oppnå dem?