Allerede på 1980-tallet kom teorien om at langvarige forhold får mennesker til å begynne å ligne på hverandre, på banen, skriver forskning.no.

I en amerikansk studie i 1987 konkluderte psykologen Robert Zajonc med at ansiktene til ektepar ble mer like utover i forholdet, og likheten hang sammen med hvor lykkelige de var.

I nyere tid har denne teorien blitt utfordret.

Bilder av over 500 par

– Det er noe folk tror på, og vi var nysgjerrige på det, sier doktorgradsstudenten Pin Pin Tea-makorn til avisa The Guardian.

Sammen med en kollega samlet Tea-makorn bilder av 517 par, der bildene var fra to år etter at de giftet seg, og opptil 69 år senere. Videre fikk frivillige bryne seg på bildene, og rangere likheten i en oppgave. En programvare for ansiktsgjenkjenning gjorde det samme.

Like i utgangspunktet

Tea-makorn og kollegaen skriver i tidsskriftet Scientific Reports at de ikke fant noe bevis på at par lignet mer på hverandre etter hvert som tiden gikk.

Men parene så likere ut, sammenlignet med tilfeldige mennesker, allerede da de ble sammen. Det synes ikke Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi ved NTNU, er noe overraskende, skriver forskning.no.

– Psykologisk sett så velger man en partner som er forholdsvis lik seg selv når det gjelder attraktivitet og partnerverdi. Det kalles glidelåseffekten, sier Kennair til nettstedet.

Vi ønsker oss rett og slett en så bra partner som mulig, og tar sjansen på noen som ligner oss selv, forklarer Kennair. Men selv om vi ikke nødvendigvis blir fysisk mer like, understreker han at par kan få likere personligheter.

Denne artikkelen er publisert hos Trd.by tidligere, men deles på nytt til glede for nye lesere.