De i utgangspunktet lite turglade søstrene har tvunget seg opp bakkene til hytta det siste drøye halvåret.

Camillia Asphaug Strand Halsethmo og Marianne Asphaug Strand er fra Jakobsli, ikke mange steinkast unna.

Men marka var egentlig bare forbundet med fæle klasseturer. Inntil nå.

– Den følelsen vi hadde overfor marka før, den er snudd og blitt positiv, sier Camilla.

– Det er noe når du velger det selv, istemmer Marianne.

Søstrene Marianne (t.v.) og Camilla forteller at det er blitt en rutine å gå opp marka. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

En måned ble til to …

Det var i november at Camilla tok motet til seg, da pandemien tynget som verst. Da startet hun prosjektet hun trodde bare skulle vare en måned.

Men så bare fortsatte hun.

– En måned ble fort to og tre. Så da fant jeg ut at jeg skulle gå for 100. Og etter jeg klarte det, så utfordret jeg henne om å slenge seg på de neste 100, sier Camilla og nikker bort mot søstra.

– Ja, noe som virket veldig usannsynlig da hun først sa det. Jeg var veldig skeptisk, sier Marianne.

Turene opp til Estenstadhytta er blitt et lysglimt i småtunge pandemitider for søstrene. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Camilla endte til slutt opp på 211 dager på rad opp til Estenstadhytta, fra Bekken parkering. En operasjon satte en stopper for «streak»-en.

– Da sprang jeg opp samme dag jeg skulle opereres. Så måtte jeg naturligvis sitte rolig den neste måneden etter operasjonen, sier Camilla og ler.

– Terapeutisk

Men Marianne er «still going strong».

– Man føler seg alltid så mye bedre etter å ha gått oppi her, uansett hvor ræva dag man har hatt, sier hun og regner seg frem til at dette er hennes 189. dag på rad opp bakkene til hytta.

– Det er litt terapeutisk. Ikke bare for det fysiske, men for den psykiske helsa også, sier Camilla, som sier hun opplevde at en betennelse i hofta forsvant en måned inn.

Begge forteller at de er kommet i mye bedre form.

– Det er en time av dagen min. Det koster så lite, men gir sinndsykt mye mer tilbake, sier Camilla Asphaug Strand Halsethmo. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Og for Marianne som var student i vår, ble turgåinga etter hvert et velkomment brudd fra hjemmeeksamen og innesittinga mange studenter har slitt med siste drøye året.

Skitvær ingen hindring

Nå håper de å inspirere andre til gå mer tur, sier de.

Det har de også allerede klart, blant annet kollegaen som tipset Trd.by om søstrenes turbragd – i tillegg til venner og gamle bekjente på Facebook:

Deres råd er å drite i om det er skitvær. Det er enklere å gjøre det til en rutine om du ikke lar været stoppe deg, sier søstrene.

Når Trd.by møter dem i marka, er det såkalt «pessregn». Det er langt fra det verste de har opplevd siste drøye halvåret.

– Vi har gått i alt fra 26 kuldegrader til 30 varmegrader, sier Camilla.

– Dette er vanlig dag vil jeg egentlig påstå, sier Marianne.

Marianne takker søstera og moren for å dra henne opp bakkene i de dagene motivasjonen var lengst nede. Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Stopper ikke nå

Men blir de ikke lei av å se den samme hytta igjen hver bidige dag?

– Alle har sine rutiner, og for meg er dette blitt en rutine. Og det er en rutine jeg ikke har lyst til å bryte fordi det gagner meg så mye, og det gagner hunden min så mye. Det er rett og slett godt å gå en tur, sier Marianne nå.

– Så har hytta vært målet hver gang da. Det er blitt sånn «yes, jeg kom meg opp hit i dag også», sier Camilla.

Marianne har ingen planer om å stoppe. Hun skal slå søsteren sin «streak».

Mens Camilla …

– Du vet at du har klart 200 dager før. Da skal du klare det igjen, sier hun.

De kom seg opp til Estenstadhytta nok en gang, på det som ble Mariannes 189. dag på rad. Journalisten ble ikke med helt opp og måtte be om en selfie. Foto: Privat