- Jeg hadde lyst på hund, og da en jakthund. Da måtte jeg nesten jakte også! Nå er det to år siden jeg både fikk hund og tok jaktprøven, forklarer Jannicke Øien (28).

I løpet av et knapt år har Instagram-kontoen, der hun deler informasjon, bilder og videoer fra jaktlivet, fått rundt 15 000 følgere.

- Det er relativt få jenter i miljøet, og da blir du lagt litt merke til. Jeg prøver å gjøre jakt mindre fremmed for andre jenter, og vil inspirere andre til å prøve seg, sier jaktjenta.

Fristed fra alvorlig jobb

Jannicke bor på Ørlandet, men pendler inn til Trondheim og jobben som sykepleier ved St. Olavs hospital.

- Jobben har store kontraster til livet i naturen. Det er godt å legge fra seg det daglige med en så alvorlig jobb. Med jakt kan du koble av, enten alene eller med andre. For meg er det et fristed.

Jannicke og fuglehunden Ravn er faste kompanjonger ute på tur og jakt. Foto: Privat

Selv jakter hun som regel i Bjugn, Åfjorden og i Rissa, og da er det fuglejakt som er lidenskapen. I tillegg konkurrerer Jannicke med hunden sin Ravn.

- Jeg merket selv at det kunne være vanskelig å komme i gang. Etter å ha tatt jegerprøven kan du stå litt alene. Du må kjøpe våpen, noe du kan lite om til tross for jaktprøven, som er mest teoretisk. Så må du finne terreng du kan jakte på, og så vil du gjerne ikke dra ut alene de første gangene. Jeg prøver å gi et lite dytt, og friste andre som vil jakte.

Jannicke håper at også flere jenter vil bli inspirert til å drive med jakt. Foto: Privat

Jannicke forteller at hun får mange henvendelser fra andre jenter, som regel mellom 20 og 30 år, som er nysgjerrig på jakt. Nå i sommer har hun også startet en egen blogg, der hun skriver innlegg til informasjon og inspirasjon.

- Mange spør om våpen og våpenhåndtering, og hvordan det er med jaktklær for damer. Det meste er for gutta eller unisex, forklarer hun.

Blir tatt godt imot av gutta

Jannicke opplever at stadig flere kvinner viser interesse for jakt. Hun tror det kan ha sammenheng med inspirasjon folk finner på sosiale medier. I tillegg er tiden i endring.

- Det har blitt mer sosialt akseptert med jenter på jakt, alle er veldig positive til det. Før var det en guttegreie, men nå er det vanlig å for eksempel ha med dama si på jakt også, påpeker hun.

Jannicke vil at også andre skal oppleve adrenalinet, spenninga og iveren hun forbinder med jakt. Foto: Privat

- Som jente følte jeg meg veldig godt tatt imot. Det er noe med å våge å nå ut og si at du er ny og interessert, og hive seg med dem som allerede driver med jakt. Vær frempå, gutta vil ha oss med, mener hun.

Jegerforbundet: Ikke lenger bare for «grønnkledd gubbe på stubbe»

Silje Klæbo er prosjektleder for kvinnesatsingen til Norges jeger- og fiskeriforbund sentralt. Hun kan fortelle at forbundet har sett en stor økning av damer som kommer inn i jegermiljøet. Per jaktår 2017/2018 var 9 prosent av de som betalte jegeravgift kvinner. For 15 år siden var det kun 5,5 prosent.

- En av tre som tar jaktprøven nå, er kvinner, noe som er en stor økning. Kvinner er absolutt på vei inn, og sosiale medier er nok en stor grunn til at også jenter ser det som naturlig å komme inn i det som tidligere var et mannsdominert område, sier Klæbo.

Både Norges jeger- og fiskeriforbund og Jannicke Øien mener spredning i sosiale medier virker triggende for at flere jenter velger å ta jaktprøven. Foto: Privat

Selv om det fortsatt er flest menn som tar jegerprøven, er det kvinneandelen som øker mest akkurat nå.

Siden 2007 har forbundet fått støtte fra Miljødirektoratet, slik at de kan dele ut midler til de 570 forskjellige lokallagene i landet. Disse arrangerer egne aktiviteter for damer.

- Undersøkelser vi har gjort viser at kvinner har andre ønsker etter endt prøve. De vil bli tryggere på praktisk skyting, partering og slakting, og håndtering av vilt. Der menn som regel hopper mer uti det, vil kvinner virkelig kunne det de skal gjøre før de begynner. Derfor vil vi bygge opp jentene, og bygge ned barrièrene.

- Vi jobber også mot sosiale medier og bildeprodukt generelt, for å naturliggjøre kvinner i jakt. Det er ikke lenger bare for grønnkledde gubber på stubber, sier Klæbo.