Det er hektisk i restauranten. Det stekes og anrettes, servitørene går målrettet fram og tilbake, oppvasken skufles effektivt unna. Og når tempoet er høyt er det ikke forskjell på oppvaskhjelp og daglig leder - da er alle på gulvet og hjelper til.

– Du må jobbe deg fram i livet, og uten å ha prøvd litt forskjellig vet du ikke om du ender opp med det rette. Hvis den første jobben din er den du skal ha i femti år, hvordan vet du at det er den rette jobben for deg. Det høres kanskje ut som et spørsmål, men Zandra Tollefsen Reiten er ganske sikker på svaret.

Hun har master i biologi fra NTNU, men jobber i dag som daglig leder ved tapasbaren San Sebastian. Det er et valg hun er godt fornøyd med.

– Jeg har funnet meg noe jeg liker å gjøre. Jeg mener at alle burde prøve forskjellige ting fram til de finner det de liker.

Tilfeldig valg

At Zanda begynte å studere biologi var egentlig ganske tilfeldig. Hun sluttet på veterinærstudiet etter et halvt år i New Zealand, da hun innså at det ikke var riktig yrke for henne

En venninne ba henne komme til Trondheim. Hun gikk inn på nettsidene til NTNU, lette opp et par studier som så interessante ut, og søkte. Det ble det til slutt master av.

– Jeg syntes studiet var fint. Jeg skulle egentlig ikke ta master, men jeg er konkurransemenneske av natur. Jeg så en master som så veldig spennende ut og tenkte “Den skal jeg ha!”. Plutselig hadde jeg en master uten egentlig å ha tenkt meg helt om, sier hun og ler.

Yrkesfag er veien å gå for mange flere, mener Zandra Tollefsen Reiten. – Du kan ta påbygg, men så får du en litt finere arbeidsdag. Jeg var ute og red to halve dager i uka, mens de andre satt inne og hadde x antall timer i historie, sier hun.

Fra biologi til restaurant

Etter masteren jobbet hun et år som feltbiolog. På siden av studiene hadde hun hele tiden jobbet deltid på restaurant. Da hun fikk tilbud om et vikariat som nestleder på restauranten takket hun ja, med planer om å vende tilbake til biologien etter vikariatet. Slik ble det ikke.

– Da jeg begynte å se etter jobb hørte jeg om denne restauranten, og fant ut at jeg måtte sjekke ut hva det var. Jeg ble skikkelig fenget av konseptet.

Og da var det farvel til biologien.

– Jeg synes dette var mye mer spennende, det gir meg mye mer. Det er en spennende hverdag, hvor ingen dag er lik og jeg fikk mulighet til å utvikle meg, sier hun.

Føler du at folk ser ned på valget ditt?

– Ikke nødvendigvis, men det er noe med holdningen folk har til servicenæringen generelt. Ingen yrker er for alle, men når man finner noe man trives med og som man er flink i bør ikke det være noe folk ser ned på.

Yrkesfag er veien å gå

Mange unge opplever at det er vanskelig å vite hva man skal bli. Reiten peker på et utdanningsfokus som starter allerede på ungdomsskolen.

– Alle skal velge hva de skal bli resten av livet, og det synes jeg blir feil.

Zandra mener mange flere burde gått yrkesfag.

– I stedet for å ha så mye fokus på alle mulighetene du mister ved å ta yrkesfaglig utdanning burde det være på mulighetene du har. Han ene som jobber her har gått mekaniker og har fagbrev som matros, sier hun.

Zandra opplever at de som har yrkeserfaring skiller seg veldig fra de som kommer rett fra skolebenken.

– De plukker opp ting og tilpasser seg på en annen måte, de tenker på en helt annen måte. Hvis du kommer rett fra skolebenken vet du at i teorien skal det være sånn. Men teorien stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Og da blir det litt wake up call når du kommer hit, sier hun.

Hun mener likevel ikke utdanningen hun har tatt er bortkastet.

– Det du lærer på universitetet er egentlig å lære. Jeg har endret måten jeg tenker og resonnerer på, og det er ikke bortkastet, sier hun.