– Egentlig synes jeg at jeg har det ganske minimalistisk nå. Før hadde jeg mange flere ting, men dem har jeg flyttet til fotostudioet mitt, sier fotograf Helle Navratil.
Både håret og hjemmet hennes er i alle regnbuens farger, og vel så det. Her blandes turkise gardiner, rosa sminkebord, «jesus-ting», dinosaurlysestaker, vinkende gullkatter og en grønn plantejungel.
– Det kan hende andre synes det ser rotete ut, men i mitt hode er det ryddig. Det er mye rot, satt i et slags system, sier hun.
Bjørnar (30): – Hadde aldri trodd jeg skulle bli interessert i design og antikviteter
Ball i stua
At leiligheten ikke er større enn førti kvadratmeter, har ikke satt noen begrensninger for å bruke farger.
– Jeg prøver meg litt frem, flytter litt rundt på ting. Jeg tenker egentlig ikke på om ting skal passe sammen. Før hadde jeg en liten regel om å ikke ha rødt interiør. For meg er det en litt mandig farge, sier Navratil.
Men så kom den røde ballstolen, som nå tar nesten halve stua. I flere år hadde hun siklet etter den. Etter det hun visste fantes det to stykker i Stavanger. En av dem sto hos et ektepar. Helle kontaktet dem og sa at hun gjerne ville kjøpe stolen om de noen gang skulle selge den.
– Jeg sto på en «venteliste» i to-tre år. Så skulle de flytte til en mindre bolig, og for en måned siden fikk jeg kjøpe den!
Stolen er en kopi av den originale ballstolen, designet av finske Eero Aarnio i 1963. Den gikk så vidt inn døren i leiligheten.
Blir glad av fargene
Som barn ble Navratil kledd opp i «blå gensere med ender på», hun vokste opp i et hvitt og blått hjem. Frem til ungdomsskolen delte hun rom med lillesøsteren sin.
– Da jeg fikk eget rom og fikk velge selv, tok det av. Jeg er veldig komfortabel med, og blir glad av farger. Det er viktig å føle seg hjemme.
Før bodde hun i en sokkelleilighet med furuvegger.
– Sånn takler jo ikke jeg, ler hun.
Så flyttet hun inn her, i en leilighet i Verven i Stavanger. Hun bodde alene i fire år før kjæresten Jan Erik Palm flyttet inn i fjor.
– Hun er sjefen, sier han.
Han kom fra en ferdig møblert, fargeløs leilighet på Østlandet.
– Det var jo en overgang å komme til alle fargene. Jeg merker det på humøret. Nå er det blitt kjekt å stå opp litt tidlig og være litt i leiligheten før jobb. Og å vanne planter.
Er det litt kjedelig på jobben? Da kan du bli inspirert av denne gjengen!
Det grønne hjørnet begynte med en selvdyrket avocadoplante for tre år siden.
– Nå klarer jeg ikke å slutte, sier Navratil.
Paret har ikke bil, så det hender ofte at hun sykler hjem med store planter i en Ikea-pose over skulderen fra den lokale blomsterbutikken. Noen av plantene brer også om seg selv.
– Bananplanten produserer babybanantrær som om det var ugress, sier hun.
God på salg
En stund var stua og kjøkkenet et stort, åpent rom. Nå er rommet delt av med en bokhylle for å skape soner.
– Det var fint åpent også, men faktisk er romfølelsen større nå. Og så føler vi at vi spiser middag på kjøkkenet, og ikke at vi sitter midt i stua, sier Navratil.
Hun ommøblerer ofte.
– Det er litt terapi, på en måte.
Kjetil (25) pusser opp gamle møbler andre ikke vil ha
De fleste av tingene paret omgir seg med har en sentimental verdi, en historie. Mange av tingene er kjøpt på tilbud.
– Du er flink til å vente på salg, sier Palm til samboeren.
– Av og til kan jeg vente i flere måneder på at noe kommer på salg. Da gjør jeg et ekstra kupp. Ofte er det tingene andre folk ikke vil ha, som en knallrosa gris i bokhyllen.
Gikk lenge uten bestikk
Mange har rynket på nesen av favoritt-tingen hennes; en lotus-blomstlampe hun har drasset med seg fra kollektivlivet i Trondheim.
– Da jeg gikk på Fotofagskolen, så jeg en sånn lampe i en blokkleilighet. En dag ringte en venninne og sa at en kliss lik lampe var til salgs på Fretex for 350 kroner! Siden 2010 har den vært med overalt. Det at andre synes den er dødsstygg, gjør at jeg kanskje liker den enda mer.
Finner hun ikke det hun vil ha, venter hun til hun finner det.
– Jeg gikk lenge uten bestikk, for eksempel, før jeg fant det jeg likte. Regnbuebestikk!
Er ting kjedelige, blir de freshet opp. En hvit Ikea-kommode har fått sprelske knotter. Morens gamle kommode venter på et malingsstrøk. Kjøkkenbenken, opprinnelig standard grå, er dekket i marmorfolie.
– Den holder seg veldig fint, enda vi til og med har satt gryter på, sier Palm.
Veggene i leiligheten har fått forbli hvite.
– Da blir det mer stilrent, mener Navratil.
Hvorfor ikke flere bruker så mye farger i hjemmene sine, forstår hun ikke.
– Kanskje tror de at de blir lei, sier hun.
– Det er nok mange som ikke tør, og er redde for å bruke for mye farger, tror Palm.
Samboeren er rask med å svare:
– Det kan ikke bli for mye.