- Leddgikten påvirker meg i veldig stor grad, noe som jeg har nektet å innse før ganske nylig. Å ha en sykdom som ikke vises for andre enn de som kjenner meg veldig godt er både en fordel og en ulempe, sier hun til trd.by.
Det var kk.no som først omtalte saken om May Liz Lindsetmo Bestvold. Hun fikk påvist leddgikt, revmatoid artritt, i en alder av 15 år, den typen som er uvanlig å få i en så ung alder. Det er en kronisk sykdom, som fører til smerter i ledd.
- Det å ha en usynlig sykdom er en daglig kamp. Man må forklare mye for seg selv, og andre, for å gi seg selv lov å prøve å slappe av mer enn en gjennomsnittlig person. Jeg har heldigvis en sterk psyke, så selv om jeg har dårlige dager, vet jeg at jeg har gode dager. Og ting kunne vært så mye verre.
- Den har aldri hindret meg i å gjøre det jeg ønsket som ung voksen. Dette har ført til at jeg har gått på en smell mange ganger, og jeg har presset kroppen mer enn den tåler, sier Bestvold til kk.no
Drøm siden hun var ung
Siden hun var ung, har Bestvold drømt om å bli stylist. Denne drømmen har hun jobbet for i mange år. Hun gikk på Imageakademiet i Oslo for å bli stylist/motekonsulent.
- Jeg gikk ut som en av de beste i klassen, og dette ga meg selvtillitsboost til tusen. Sykdommen ble litt glemt. Etterpå ble jeg butikksjef på Jean Paul Aker Brygge, men å jobbe 100 prosent ble tøft, sier hun.
Etter en stund flyttet hun tilbake til Trondheim, og fortsatte å jobbe i butikk og hadde flere småjobber. Her gikk hun på en ny smell.
- Jeg skjønte fort at kroppen min ikke tåler det jeg ønsker den skulle gjøre. Jeg kuttet ut alle jobbene utenom butikkjobben for å se hva kroppen tåler, men det ble og for mye. Å takle noe slikt tærer på psyken, for man vil jo helst være normal og ha en vanlig hverdag, forteller hun.
- Jeg visste at jeg var rar, men ikke hvorfor jeg var det
Vanja (23): - Det er mye en kan slite med uten at det vises på utsiden
- Gull verdt å hjelpe andre
Likevel forteller Bestvold at hun er takknemlig for at hun har fått en positiv tankegang.
- Jeg hadde kanskje ikke taklet nedturer så bra om jeg ikke hadde en ektemann, venner og familie som godtar at jeg har både gode og onde dager, sier hun.
Nå har hun begynt å hjelpe andre i samme situasjon som seg selv. Hun er styremedlem i barne- og ungdomsrevmatikerforeningen i Sør-Trøndelag, og holder kurs for andre revmatikere.
- Å hjelpe andre i samme situasjon er gull verdt. Om jeg bare hjelper én person, så gir det meg verdens beste følelse. Det er vanskelig å smile på tunge dager, men det er så mye man kan sette pris på allikevel, selv om kroppen ikke spiller på lag, sier 31-åringen til kk.no.