Forhåndsinteressen har vært betydelig for «Oppenheimer» (norgespremiere fredag). Den tre timer lange spillefilmen har ikke bare en rolleliste med navn som Cillian Murphy, Robert Downey Jr, Matt Damon, Emily Blunt og vår egen Trond Fausa.
Cruise lokket 60 000 inn i kinomørket
Mannen bak er Christopher Nolan, den britisk-amerikanske regissøren som er kjent for å kombinere actionpakket underholdning med hjernegymnastikk i ambisiøse storfilmer.
– Kompleksiteten i historien og de vanskelige moralske og etiske spørsmålene skikkelsene står overfor, tiltalte meg, sier Nolan i et digitalintervju med det svenske nyhetsbyrået TT.
Revolusjonær type
«Oppenheimer» forteller historien om «atombombens far», den teoretiske fysikeren J. Robert Oppenheimer (1904–1967). Gjennom oppfinnelsen sin hjalp han USA til seier i krigen mot Japan. Samtidig bidro han dermed til å ta livet av hundretusener av mennesker i Hiroshima og Nagasaki.
– Jeg vil at publikum skal få oppleve Oppenheimers følelse av triumf ved den vellykkede testsprengningen i New Mexico-ørkenen, men også et innblikk i de mørke konsekvensene av oppfinnelsen, sier Nolan (52), som har kritikerroste blockbustere som «Dunkirk» og «Inception» på CV-en.
Ifølge eget utsagn ville han også fange den følelsen som fantes innenfor kvantefysikken i første halvdel av 1900-tallet: at en revolusjon var på gang og en helt ny verden mulig.
– Disse vitenskapsmennene snudde opp ned på selve verdensstrukturen vår. Man trenger ikke forstå kvantefysikk for å la seg fascinere av det.
«The Bear»-stjerne forklarer suksessen med pandemien
Marinert modernist
I filmen leser Oppenheimer T.S. Eliots berømte dikt «Det øde landet», lytter til Igor Stravinskys «Ildfuglen» og beundrer Pablo Picassos kubistiske kunst.
– Han virker kort sagt dypt marinert i modernismen?
– Du har rett, bekrefter Nolan overfor TTs journalist.
– Jeg plasserer ham temmelig aggressivt i relasjon til samtidas revolusjonære kulturuttrykk. Han var òg interessert i kommunismen og Den russiske revolusjon, hvilket ble et problem for ham senere. Forskjellen er at revolusjonen i kvantefysikken er ugjenkallelig. Etter at de spaltet atomet, finnes det ingen vei tilbake. Verden er forandret for alltid.
Svensk skuespiller klar for «Gladiator 2»: – Surrealistisk
Moralsk tvil
Nolan bestemte seg etter å ha lest biografimursteinen «American Prometheus» fra 2005. Skjønt, snarere enn å lage et «vanlig biodrama» var målet å slippe publikum inn i Oppenheimers psyke – å få fram den moralske tvilen som oppstår idet han skjønner at oppfinnelsen kan utrydde sivilisasjonen.
– I beste fall er filmen min en slags Rorschach-test som publikum får tolke på egen hånd, sier Nolan.
Manusarbeidet var tungt forankret i Kai Bird og Martin J. Sherwins bok. Nolan sier han aldri har noen spesiell skuespiller i tankene mens han skriver.
– Det er særlig viktig med historiske personer, for jeg vil ikke fundere for mye på hvordan den eller den skuespilleren kan blåse liv i en historisk skikkelse, utdyper han.
NRK baserer dramaserie på Benjamin Hermansen
Omslaget avgjorde
Da manuset var ferdig, var det heller biografien som avgjorde hvem som skulle få hovedrollen.
– Fra omslaget stirret Oppenheimer på meg med sitt utrolig intense, blåøyde blikk, forteller Nolan.
Brått fløy tankene til en fremadstormende ire.
– Jeg så på det og tenkte at jeg vet hvem som kan få det til: Cillian Murphy.